Råd og vink om matlaging. Bla. salt, pepper, grønnsaker som gir god smak på maten

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18381846)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Å lage mat er en kunst, det vil si at det bør være en balanse i maten, men i grunnen kan en gjøre som man selv ønsker. I grunnen ganske genialt.

Hvordan skaper man balanse i maten?

Vel, det er ikke bare en ting som spiller inn. Det er farge, smak, konsistens, salt, pepper, kraft, krydder, grønnsaker og jeg kan ramse opp i det uendelige. Derfor får jeg begynne et sted, og da vil jeg begynne med det som uansett vil ha stor betydning, nemlig salt, pepper og buljong eller kraft. Så får jeg legge til mer informasjon etter hvert som jeg kommer på det.

Når man lager middag etter en oppskrift, er det svært sjelden at den ikke inneholder salt og pepper. Selv bakverk inneholder svært ofte salt for å fremheve smaken.

Derfor kan vi konstantere at salt fremhever egensmaken på maten. Salt konserverer også mat om det blir tilsatt i store nok mengder.

Bruker man buljong i maten, vil man trenge mindre salt, siden buljongen inneholder salt. Har man kraft som er kokt på kjøtt/bein, fisk/fiskebein, vil denne normalt inneholde lite salt.

Se egen oppskrift på koking av kraft.HER
 Uansett hvor lite man vet om matlaging må man begynne et sted, og det å lage noe som er helt grusomt har vi alle gjort. Det er overhode ikke farlig, det er en erfaring man tar med seg videre. For uten erfaring må man nok begynne med prøving og feiling.

Et godt råd er at man begynner med litt salt, og litt pepper eller krydder og ser hvordan det smaker. Smaker det for lite etter din smak så begynner du med en ting før du smaker videre, og for det meste er salt det som først og størsst betyding. Men det er altid en balanse i alt. Så har du tatt i mer salt og du fortsatt ikke synes det smaker som det skal, så ta i litt mer krydder, og smak igjen. Husk altid å røre godt mellom hver gang du tilsetter og smaker på maten. 

Lek deg med maten og krydder, det eneste som skjer er at du får erfaring og bygger opp matglede. 

Salter man maten for mye, blir den ikke god. Hva gjør man da?

Er det for eksempel en rett som kan ha melkeprodukter i (eller soyamelk/kokosmelk), så vil dette dempe saltsmaken. Man kan også ha mer grønnsaker eller andre matvarer som passer til retten så saltsmaken dempes. Dette gjelder også med for mye pepper eller andre ubalanser i maten. I mørke sauser og retter kan man også ha i brunost/geitost.

Lager man blank suppe som f.eks. kjøttsuppe, kan man ta ut noe av kraften (vesken) i suppen og erstatte denne med rent vann.

Oppsummering når det gjelder for mye salt:

· Ha i en eller annen form for melkeprodukt

· Ha i mer grønnsaker eller andre råvarer som ikke inneholder salt og som passer i retten

· Ta av noe av vesken og erstatt med vann

Pepper:

Når man kjenner at retten har fått rikelig salt, men den mangler noe, så forsøk med litt mer pepper.

Er man uheldig og bruker for mye pepper, er triksene de samme som med for mye salt.

Hvilke matvarer lager god smak på maten?

Selvfølgelig vil det variere litt avhengig av hvilken mat man lager, for min del synes ikke jeg hvitløk passer sammen med egg (utrolig nok, så glad som jeg er i hvitløk).

Buljong:
Det fines forskjellige typer buljong som er laget om ment til forskjelig bruk.

Fiskebuljong til retter med fisk og skalldyr

Oksekraft/kjøttkraft som kan brukes til de aller fleste retter, og man kan få   de lys variant og en mørk variant i pulverform. Og det finnes i terninger. Brukes i sauser, supper, gryter, kjøttkaker, tapasboller, koking av ris osv. 

Hønsebuljong Er veldig mild i smaken og vil kunne brukes til absolutt alt, selv i fiskeretter om du ikke har fiskebuljong/kraft. 

Grønnsaksbuljong er som hønsebuljong, selv om jeg peronlig for det meste heller velger hønsebuljong.

Man får også kjøpt fond  det er mer naturlig kokt kraft som er mer smak en buljong, men mye dyrere.

Det aller beste er å koke sin egen kraft. Man får ofte bein både fra fisk/reker/sjømat, kjøtt, hønsk/kylling og grønnsaker. Tar man vare på dette har man en veldig god base, det er omtrent gratis, og ifattelig mye bedre og sunnere. Se egen oppskrift på koking av kraft.HER

Det som er negativt med buljong er at den inneholde mye salt, og noen typer inneholder gluten for de som ikke tåler det, og de inneholder mer eller mindre tilsetningstoffer som ikke nødvendigvis er bra i lengden.

 
Men vi kan begynne med løk

Vi har mange forskjellige typer løk og de aller fleste passer godt som smaksforsterker i mat.

Man kan enten har løken i maten (det er nesten alltid er en eller annen form for løk i mat) eller man koker/steiker den for å lage god kraft til matlagingen. Vanlig løk er ikke så spesiell og fremtredende i smaken som for eksempel hvitløken er.

Tror jeg skal lage et eget innlegg om de forskjellige løkene.

Selleristang og sellerirot

Selleri gir en unik smak til maten, uten å måtte bli dominerende. Man kan for eksempel ha i store stykker og ta de ut om man ikke liker å spise selleri, eller man moser den med stavmikser, da blir den en del av jevningen på sausen/suppen.

Selleri kan godt brukes i for eksempel potetstappe, eller som en erstatning for poteter.

Den er super å bruke når man koker kraft.
Bilderesultat for bama sellerirotSellerirot er helt fantastisk grønnsak som gir en nydelig smak på maten, passer gjerne best i varme retter (bilde Bama)

Bilderesultat for bama stang selleriStangselleri er litt mer skarp i smaken, den kan godt brukes i salater og retter som ikke blir varmebehandlet, også som snaks med dip til. Men  er også fin i varm mat (Bilde Bama)

Gulrot

Er søt og god og lager en god smak i kraft, supper og middag generelt

Finnes i mange farger

Er nydelig som garityr/matpynt HER

Fennikel

Fennikel er gjerne ikke den mest brukte grønnsaken her til lands, men slik jeg oppfatter det, er salget økende. Og det er bra, for den lager fantastisk god smak på maten. Den kan brukes som smaksforsterker i kraft, eller man har den i maten både fersk og i varmamat.

Bilderesultat for bama fennikel(Bilde Bama)

Ingefær

Utenom hvitløk er vel ingefær en av de tingene jeg er utrolig glad i. Ikke bare smaker den veldig godt, men den gjør også utrolig godt for kroppen. Hvor sterk den er, varierer en del, men hva som gjør dette er jeg ikke sikker på. Noe av forklaringen kan ha sammenheng med hvor fersk den er, jo ferskere, jo saftigere og mer smakfull er den. Ingefær passer gjerne ikke så godt til de fleste tradisjonelle norske rettene, men tar man bort salt fra maten, så må man bruke andre smaksforsterkninger i steden, og da er ingefær en ener.
Bilderesultat for bama ingefær(Bilde Bama)
Chili

Heftig og begeistret kan man bli av chili. Om man ikke er vant til chili, så kan man venne seg til den, det er jeg et eksempel på. Begynn forsiktig, så venner man seg til den.

Chili finnes i mange varianeter og styrker

Bilderesultat for bama chili(BIlde Bama)

Løpstiikke 

Er en plante som vokser rundt omkring i Norges land. Den er helt fantastisk å ha i mat, den gjør nesten samme nytte som buljong. Det dume er at den ikke selges i vanlige butikker. Men spør etter det på gardsbutikker og økologiske utsalg.  

Bilderesultat for bama løpstikke

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(18499254)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(19539596)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

 
Bilde Bama

Ruccula salat

Ruccula salat

Ruccula er en salat som er særegen i smaken, nesten som en peppersmak. Jeg er veldig glad i ruccula, men den kommer i så store pakker at jeg nesten aldri klarer å få den oppspist før den blir dårlig. Det er egentlig utrolig i et land med så mange single mennesker at en ikke kan selge mindre pakker også. Jeg har dermed forsøkt meg frem for å se hvordan jeg kan få rucculasalaten til å holde seg best mulig. Det jeg har kommet frem til, er å vaske den godt i iskaldt vann og deretter rister av så mye vann som mulig, (jeg tar den i et kjøkkenhåndduk og rister den godt).



Så legger jeg salaten i en stor pose og snurrer den igjen med lut i. Da står den seg rimelig lenge om den var fersk når man kjøpte den da.

Så min oppfordring er at dere må sende E-post til Bama om at dere vil ha rucculasalat i mindre pakkninger!!

“Prikkevering” av gressløk

Gressløk

Gressløk er en velsignet lett vekst å få til, den trives omtrent over alt.

 

 En kan ha den i potter, i hagekasser eller i hagen. Den vokser opp igjen selv om en klipper den helt ned til roten. Dessverre er det alt for mye gressløk som aldri blir benyttet fullt ut. I år har det regnet så mye at jeg knapt har orket å gå ut og hente den for å ha i maten. Men nå er sommeren her og da kan jeg klippe den helt ned og “prikkevere” den så jeg har til vinteren.

Jeg bruker en god saks og klipper den ganske langt nede på stilken. Så renser den for alt gress og annet som er innimellom løken.


 

Deretter vasker og renser jeg den flere ganger. Jeg tapper kaldt vann i vasken og legger den ned i vannet. Når jeg så føler at den er OK, tar jeg den i en kjøkkenhåndduk og tørker den godt.

 

Deretter klipper jeg den opp i små biter.

 
Jeg liker å bruke det meste naturen har å by på, så hvorfor ikke bruke gressløkblomten til pynt!

Det er ikke noe problem å fylle findelt gressløk i plastpose og fryse den, så kan man ta opp så mye man trenger. Dette er nok den ekleste måten å gjøre det på, men min erfaring er at om jeg tørker gressløken og har den på glass eller lignende som står på kjøkkenet, for eksempel i krydderhylla, er det lettere å bruke av den enn om den ligger i fryseren.

Når gressløken er klippet opp, har jeg den på en steikeplate med bakepapir og legger den på ca. 100 grader i steikeovnen i ca. 1 time.( Det kan være lurt å bevege litt på den av og til).

 

For at gressløken skal tørke (dette gjelder alt som en vil tørke) bør en ha ovnsdøren på gløtt. Til å holde døra åpen, bruker jeg en tresleiv eller lignede. Ikke bruk noe av plastikk for den kan smelte, og bruker en noe av stål, blir dette fryktelig varmt.

 

Når gressløken er tørket, lar jeg den gjerne ligge litt så jeg er helt sikker på den er tørr, slik at den ikke mygler når den kommer på glass.

 

Tørket gressløk kan jo være en hyggelig liten gave også!

 

Hvordan holde liv i en basilikumplante

Hvordan holde liv i en basilikumplante

Basilikum er en fantastsk anvendelig urt og den er ganske lett å holde liv i. Men det er forskjell på disse plantene, så noen dør før en omtrent har fått de i hus, mens andre er mer villige til å overleve. Når en tar av basilikumplanten bør en bare ta ned til det siste skuddet på stilken, for da vil den fortsette å vokse(dette gjelder alle planter med “etasje” blader).
En kan se at det vokser blader med litt mellomrom.

 
Vil en beholde planten, så bør en ikke knipe alle bladene lenger ned en til sisste blakronen.

Er en mange i familien kan en jo ha flere planter. De liker lys men ikke direkte sol. Et godt tips er å la den stå i vann minst en gang i uken, helst mer. Jeg setter den i vasken med vann og lar den få kose seg der en stund. Basilikum er også svært dekorative og koselige å ha på kjøkkenet.

 

Forlag til ukemeny

Ukedag

Middagforslag

Publisert

 

 

 

Mandag

Torsk i limesaus

Februar

Tirsdag

Skipperens suppe

Mars

Onsdag

Kjøttkaker på topp

April

Torsdag

Laks i koriandersaus

Mars

Fredag

Reker

April

Lørdag

Hjemmelaget lasagne

Februar

Søndag

Kotelettene til ho Bjørg

februar

 

 

 

 

Å planlegge hva man skal ha til middag kan spare både tid, penger og frustrasjon. Det kan være lurt å ta en opprydding i frys og skap og se hva som egentlig står der. Utrolig hva en finner i fryseren etter en ?arkeologisk? utgravning. Når jeg tiner av fryseren, må alt ut og da bør en gjøre det en dag det ikke er alt for varmt i været og det er det jo ikke noe per dags dato.

Så setter jeg varene i kasser eller i skuffene som er i fryseren og stabler de, og legger tepper over. Da holder de seg frossen. Så koker jeg opp panner med vann og setter i fryseren så det tiner fort. Når all isen er borte fra fryseren, vasker jeg og tørker grundig med en tørr klut før jeg setter i kontakten igjen(regner med de fleste har gjort dette mange ganger før)

Vel, når en ser hva en har i skuffer og skap kan en begynne å planlegge hva en vil lage ut fra de råvarene en har og hva en mangler. Når en da går på butikken og handler inn for en hel uke, slipper en gjerne å gå på butikken hver dag, man unngår alle impulskjøpene og sparer både penger og tid

.

Små tips i hverdagen

 

Isterningsposer kan brukes til mer en til isbiter.

Har du rester av kraft av grønnsaker,

Fisk,

Kjøtt,

Fløte

Melk

Soyamelk

Frys kort fortalt hva som helst som er flytende og som er synd å kaste.

Tøm det du vil fryse i isposer, frys det og ta ut porsjonvis ettersom du trenger det i maten. De små terningene tiner fort når de kommer i pannen. Det tar også mindre plass enn glass og kartoner.

 

Fruktposer er en genial oppfinnelse. Brukes til for eksempel oppskjært frukt, grønnsaker og annet som trenger å være lufttett. Lett å oppbevare og å ta med seg på jobb, skole, tur osv.

 

Et lurt tips: skal du selge frukt/grønt på idrettsarrangement eller lignende, så kan den deles og tilberedes minst en dag i forveien uten at de blir ødelagt.