Dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familie
Dette dikte har blitt liggende her hos meg, det er ingen spesiell grunn. I dag er d et liv er slutt og hun har det den triste dagen, der min mor skal gravlegges, hun har funnet fred❤️. Men mange skal leve lenge, noen får dessverre veldig korte liv på grunn av grusomme kriger mellom maktpersoner. Et nydelig og dypsindig dikt av Oven.
Hvilket liv ønsker vi at fremtiden skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har det så bra.
De som vokser opp, med traumer i minne.
Vil de bli glade, eller fulle av hat og sinne?
Hva vil det i fremtiden, av dem bli,
når lederne, ikke annet i arv, har å gi,
enn et liv med traumer, lidelser og smerter,
noe de med kroppsspråket, så tydelig bekrefter.
Feige som de er, så gjemmer de seg bort,
bak sikkerhetsvakter, i omfang så stort.
Men, når bombene deres faller til jorden, som sne,
bryr de seg lite om at ofrene bare ble ett, to eller tre.
På slagmarken kjempes en meningsløs strid.
Men, ordren forlanger, at de skal gjøre seg flid.
Selv, gir de på toppen, egentlig katten,
om de som faller, bare ble seksten, sytten eller atten.
Så hvorfor bry seg, de kjenner dem jo ikke.
De trenger ikke en gang å senke blikket,
når de liksom inn i øynene, til de etterlatte ser,
og bryr seg lite, om at de for livet og fremtiden ber.
Så hvilket voksenliv kan vi forvente, at de skal servere?
De som skal vokse opp og etter oss levere.
Etter et liv med krig, de som barn fikk matet inn,
og for evig har brent seg inn i et «voksent» barnesinn.
Hvilket liv ønsker vi at menneskeheten i fremtidens skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har hatt det så bra.
De som vokste opp med krig, som barndomsminne.
Vil de noen gang bli glade, eller for alltid fulle av hat og sinne?
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
God helg 🥳💕
Noe er i gjære og med stormskritt den kommer.
Panikken brer seg, selv om det bare er sommer.
For nå begynner julen, selv om nissen er sommerbrun,
med innkjøp av pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker og kalkun.
For at alt skal være klappet og klart til juleuken,
må en glemme både banken, konto og pengebruken.
For når julebordet om noen måneder, opp skal dekkes,
må de deiligste retter til julen, frem kunne trekkes.
Juledesserten må en for all del ikke glemme.
Frukt, nøtter, dadler og fiken, må vi også ha i hjemmet.
Nøtter og julekaker av flere slag, må også til,
for at julen skal bli, som en ønsker og vil.
Så var det julegavene, til hver og en.
Her bør en begynne tidlig, for ikke å bli for sen.
Men, hva skal en kjøpe, de har da alt de trenger.
De får få noen kroner hver, som en under treet slenger.
Men, med juletreet er det overhodet ingen hast.
Det står pyntet og klart på loftet, laget av plast.
Litt miljøvennlig må en jo i julen kunne være,
slik at en helt nye trær, slipper ned å skjære.
Men, hva skjer når datoen på julematen går ut,
mange måneder før jul, må den da legges på lut?
Da blir det lutekjøtt, luteribbe, lutekaker og lutekun i grunn,
hvor alt blir gele og smaker som lutefisk, fra topp til bunn.
En nødløsning for dette kan selvfølgelig være,
at en gambler på at en av erfaring kan lære,
å vente med handelen til det nærmer seg jul,
selv om handelsstanden mener en da ikke er kul.
Men, trenger vi julen halve året, mon tro?
Da er det vel bedre å ta det med knusende ro.
For med likevekt mellom høst,vinter, vår og sommer,
så har vi noe å gle oss til, når julen endelig kommer.
Dikt og tegning av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Julesesongen blir lengre og lengre, og vi kan spise kakemenn i juli. Alt for mye spør du meg, men her er vi forskjellig! Oven har tatt en titt på emne, så her kan du kose deg med helgens dikt. Riktig god helg og god jul 😁
Ja, nå har vi kommet til den sykeste tiden på året,
hvor bank og kredittkort, trenger å bli båret rundt på båre.
Med kunstig åndedrett og en åre rett i fra banken
og ut til kjøpesentrene, hvor de så tømmer tanken.
Handelsstanden vil naturlig nok tjene mere penger
og gnir seg i hendene, når vi i stroppen deres henger.
Som en storfisk på kroken, de haler oss inn,
slik at vi åpner både lommebok, bankkort og sinn.
Ja, nå blir det viktig at en over varene seg velter
og bruker kortet så fort, at det nesten smelter.
Så hold kortet varmt, når du gavene på krita kjøper,
slik at du beløpene ut ifra din konto, ikke røper.
Juletilbudene er også med gaffel skrevet,
så er det over enhver tvil også hevet,
at pengene i lommen til handelsstanden går,
som bryr seg lite, når forbrukeren regningen får.
Så, etter den søte kløe, kommer den sure svie,
når banken og konto, ikke lenger kan tie.
Nå, må en til rette stå, for beløpene som er brukt
og beløpet, kjøpesentrene fra konto, har slukt.
Men, mye vil som kjent også mye mere ha,
så flere jule måneder i året, de ønsker å ta,
til en jul, som en gang i fremtiden kommer,
selv om solen skinner og kalenderen, viser sommer.
Julen starter jo tidligere for hvert år som går
og begynner vel snart, så fort det lakker og lir mot vår.
Julebrus og julemarsipan fra året som gikk,
får du til sommeren, nå kjøpt på din nærbutikk.
Ja, når starter egentlig den sykeste tiden på året,
hvor bankkortet trenger å bli båret rundt på båre?
Snart har vi vel julepynt og julesalg, året rundt.
noe som for bankkort og konto, langt ifra er sunt?
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familie
Skoletannleger er noe mange har et ambivalente følelser for. Og jeg vil tørre å påstå at det ikke er en kjeft, som vokste opp samtidig med min bror og meg på Osterøy, som ikke har tannlegeskrekk. Det var nok nokså vanlig den gangen at det var litt ymse. Oven har tatt pennen fatt å med stor humor, gitt oss et tilbakeblitt. Kose dere og riktig god helg 😁
Skoletannlegen var min barndoms store skrekk.
For når innkallelsen kom, ville jeg helst bare rømme vekk.
Ja, gjemme meg inne i en krok, helt alene,
for jeg var stram som en felestreng, i hver en muskel og sene.
Tannlegen holdt til like ved skolen, hvor jeg gikk.
Men, noen forvarsel om timen, vi aldri fikk.
Det stod bare plutselig en i døren som sa,
at tannlegen ventet på meg og måtte med en gang dra.
Jeg kjente at blodet mitt, frøs til is
men kom meg på beina, på sett og vis.
Livredd for det som ventet der inne,
jeg skjulte krefter, forsøkte å finne.
Hjertet i brystet både hoppet og banket.
Imens jeg sakte og usikker mot tannlegen vanket.
Stegene var korte og seige som tjære,
når jeg nærmet meg stedet, jeg aller minst ønsket å være.
På venteværelset, klarte jeg ikke å sitte stille.
Jeg vandret rundt og tenkte, at dette går riktig så ille.
Når døren til tannlegen sakte gled opp,
så låste alt seg i min lille tynne og spede kropp.
I stolen, ble jeg sittende stiv som en staur
og blodet føltes som om det var fult av maur.
De løp inni kroppen, fra bunn til topp,
når tannlegen beordret meg, til å gape opp.
Å gape, var det siste jeg ønsket å gjøre,
når han jekken inn i kjeften på meg ville føre.
Ja, jekke opp munnen på min spede kropp,
som med alle bremsene på, bare nektet å gi opp.
Her er det hull og her er det hull.
Ja, her skal det bores, så ikke noe tull.
Bedøvelse?? Dere barn er jammen meg frekke.
Det bruker jeg knapt, når jeg tenner skal trekke.
Så derfor var skoletannlegen min barndoms store skrekk.
Når innkallelsen i dag kommer, så rømmer jeg ikke vekk.
Jeg gjemmer meg ikke lenger i en krok, helt alene.
Men, tannlege minner, sitter fortsatt i hver en muskel og sene.
Bilde og dikt av Ove Dyrstad.
Del gjerne innlegget med venner og familie
Fotball interessen eller annen sport for den del, er ikke i nærheten av mitt interessefelt. Unntaket er selvfølgelig når bonusbarna spiller, barnebarna er for små enda. Så dette emne kan jeg i grunne ikke utale meg om, men Oven har sitt vanlige humoristiske glimt på det.
Riktig god helg til dere alle 💕
Proff fotball, er ingen spøk, for verken han eller henne.
For å overleve, må en alle triksene i boken, kunne kjenne.
Dette er regler som i dommerboken ikke oppført står,
men gjelder i høyeste grad, når de kjeft av dommeren får.
Det første en må kunne, er å spille uskyldig
og hevde at dommerens avgjørelse, er ugyldig.
Så gjelder det å henge seg på dommeren, som en klegg
og argumentere for sitt eget standpunkt, som en vegg.
Men, så har de noe de i dag kaller VAR,
som på reprisen, ser hvem som feilen har.
Dypt uenig, de høyt ut med armene sine slår,
når rettigheten til spilleren, ikke i regelboken står.
Innenfor seksten meteren er det viktig å finne,
riktig tidspunkt å falle, så en får sjansen til å vinne,
et straffespark til ære for klubben og laget,
så en øker sjansen, til å vinne hele slaget.
Men, triksene i boken stopper ikke her.
For er der en ting, som er viktig på banen især.
Det er at de en runde rundt fotballbanen ruller,
for å vise at de har vondt og at de ikke tuller.
I mens de rundt på banen i smerte seg haster,
et spørrende blikk mot dommeren, de kaster.
Skal han ikke blåse frispark, for stakkars lille meg?
Da får jeg rulle en runde til, så kanskje han gir seg?
Men, dersom dommeren fortsatt holder på sitt,
så er det urettferdig, etter alt en har slitt,
med å rulle to runder rundt banen, for å få,
et frispark, for han traff meg jo nesten, med en tå.
Proff fotball, er ingen spøk, for verken han eller henne.
For å overleve må en alle triksene i boken, kunne kjenne.
Å falle, rulle rundt og med armene kunne veive
og skylde på dommeren, nå kampen går på skeive.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Høsten har mange plikter, man må pakke ned sommeren som knapt var innom, og ikke for å snakke om å måtte bytte om til vinterdekk.
Jeg er så heldig å ha verdens beste dekkhotell, nemlig hos bonusfamilien min. Jeg får kaffe og kake, mens Ole er ute å strever med å bytte dekkene på bilen. Den tror jeg er vanskelig å nå. Så dere som ikke er så heldig som meg, kan lese dette artige diktet av Oven!
Det er en ting mange av oss nå snart må gjøre.
Ja, noe som avhenger av både forhold og føre.
For de fleste er dette i dag bare en lek
og en trenger ikke lenger å være sterk og sprek.
I gamle dager var det helt andre boller
og ikke som i dag, når en på Pcén skroller
og bestiller en time på et fasjonabelt hotell,
så har du med sikkerhet, i alle fall ditt på stell.
I de hårde dager, måtte vi gjøre jobben selv,
med hjulkryss, jekk og en masse med hell.
For sterk måtte en den gang også være,
for å løse mutrene og dekkene fra garasjen bære.
Å få mutrene løs var ikke bare, bare det heller
og en måtte ofte ta løpefart fra garasje eller kjeller
og håpe på at tyngden av kroppen var nok,
til at mutteren løsnet, da den krysset traff, med et sjokk.
Hvem som gikk av med den endelige seieren,
kom alltid an på staheten til mutteren og eieren.
For til sommeren, da vinterdekkene skulle få fri.
Så strammet vi mutrene, så de ikke opp igjen skulle gli.
Som kjent, så kommer straffen, når dekkene atter må skiftes,
dersom du gjør det selv da og det ikke med kortet på hotellet viftes.
Den eneste tingen de da må huske å gjøre,
er å etterstramme mutrene, så de er klar til alle forhold og føre.
Bilde og dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Et nytt reflekterende alvorlig dikt med glimt i øyet av Oven. God helg!
har makt og posisjon vært til stede, i grunn.
Det gode og det onde, har kjempet om makten,
en kamp om det gode, eller smerten og forakten.
Ja, Adam og Eva, i hagen ble testet,
om de tilliten til det gode eller fristelsen, seg festet.
For av alt det gode som fra hagen ble lagt frem
så valgte de eplet, som Slangen hadde å by dem.
Olav Tryggvason skulle landet vårt kristne.
Med makt og sverd, fikk han folket til å visne.
Og med makt, fikk han folket til å bøye sine kne,
for en tro de ikke kjente, men ble tvunget, til å leve med.
Fra tidenes morgen, ja fra første stund,
har makt og posisjon vært til stede, i grunn.
Det gode og det onde, har kjempet om makten,
en kamp om det gode, eller smerten og forakten.
Ja, Adam og Eva, i hagen ble testet,
om de tilliten til det gode eller fristelsen, seg festet.
For av alt det gode som fra hagen ble lagt frem
så valgte de eplet, som Slangen hadde å by dem.
Olav Tryggvason skulle landet vårt kristne.
Med makt og sverd, fikk han folket til å visne.
Og med makt, fikk han folket til å bøye sine kne,
for en tro de ikke kjente, men ble tvunget, til å leve med.
Tiden har siden den gang fremover gått.
Og makten blant de få, har gjort at mange har grått
og blitt tvunget til ting de ikke har ønsket å gjøre,
men via maktens kraft, viste dem både vei og føre.
Makten kan også styres av enkelt individer,
som ikke bryr seg om folket under dem lider.
Ja, bare de selv over folket har kontroll,
så kan en enkelt gjemme seg bak et simpelt skjold.
Makten kan også i grupper eller organisasjoner ligge,
hvor folket for mat og drikke her må tigge.
I mens toppene av syndens eple, seg mette spiser,
så ligger andre og dør av sult, på kalde fliser.
Fra tidenes morgen, ja fra første stund,
har makt og posisjon vært til stede i mennesket, i grunn.
Hvem bryr seg om at mennesker av sult og avmakt dør,
når de med makt, ondskapen fortsatt rundt seg strør.
Bilde og dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familie
Å sette sine ben i en helt ny PC,
betyr at du mange språk, må kunne lese.
Ja, både engelsk og norsk samt flere til,
noe som fort kan bli et komplisert puslespill.
Hvordan maskinen i det hele fungerer,
kommer helt an på hvilke merke som leverer.
Hvert merke har sitt eget oppsett og system,
noe som for brukeren, kan bli et problem.
Det er utrolig hvilke muligheter som på PC ́en finnes.
Men, det hjelper lite, når hjernen din ikke minnes,
hvilke muligheter maskinen deg egentlig gir.
Noe som gjør at mulighetene, fort mellom fingrene glir.
Så si meg da hvor hardt kan det egentlig være,
å mulighetene på den nye maskinen å lære?
Det er da bare å benytte LFT metoden,
hvor Leit, Finn og Trykk, fort på Pc én gjør deg moden.
Hvordan var det du gjorde dettet kunststykket sist?
Ja, dersom du bommer, kan det fort bli trist.
For da forsvinner alt arbeidet du har gjort
og da hjelper mulighetene på maskinen, ikke stort.
Du kan jo starte med kontroll alt delet
og avslutte muntlig, med «forbasket skit»
For dersom du arbeidet har glemt å lagre,
så benytt kontroll Z, for da blir dagene atter fagre.
Så hvordan gjøre en jpg fil om til en pdf?
På google, har du nærmest uendelig med treff.
Så hvilken metode er den enkleste å bruke?
Det er bare å sette seg ned og begynne å luke.
Å sette sine ben i en helt ny PC,
kan få deg til å smile, men også frese.
Med ulike merker og finurlige systemer,
så må du lære å behandle, både store og små problemer
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familie
Hver sin tidsalder sin sjarm! Men jeg tror neppe det har vært en så enorm utvikling fra 70 tallet til nå, i noen generasjoner. Det fleste begynte å få tv, men kun sort hvitt, og man måtte reise seg for både å slå av og på tv, og det samme gjald lyden. Mye rart gjorde vi, og mye rart var det da som nå. Et skikkelig nostalgisk skråblikk fra Oven denne helgen. Les og nyt, riktig god helg!
Å vokse opp på 70-tallet, var ikke alltid like lett.
Bussen kom heller sjelden og husene lå spredt.
Telefon var det bare noen få som hadde, den gangen da
og måtte ty til telefonsentralen, om de en samtale ville ha.
Av dette ble det på bygden mye sladder, kan du tro,
når sentralbord damen tilfeldigvis, lyttet til en samtale eller to.
Hvem hadde vært på danselokalet denne helgen?
Og hvem hadde klart å drikke seg helt på felgen?
Så kom telefonkiosken, som en kjærkommen venn.
Men, det kostet hele to kroner i starten, for å bruke den.
På telefonsentralen gikk dette også ut over dem.
For i kiosken kunne en ringe for en krone, etter klokken fem.
Lønnen vi hadde som barn, kom fra flaske samling.
Vi tjente godt på danser, for her var det minst gambling.
Ja, for her lå tomflaskene og fløt over alt
og sørget for at vi som guttunger, fikk godt betalt.
Til barne TV serverte de Pompel og Pilt, i svart og hvit,
noe som gav oss traumer, vi sent eller aldri ble kvitt.
Gorgon vaktmester var også med, en stund,
men gjorde ikke traumet noe mindre, av den grunn.
Som mote var platå sko den gang, hypermoderne
og slengen i buksen, skulle dekke både hælen og tærne.
Når begge disse tingene var trygt på stell,
da hadde en alt en kunne ønske, av både lykke og hell.
En annen mote, var langt hår og skjegg
med kinnskjegg så kraftig, som en låvevegg.
Ja, noen var med dette så igjengrodd i fjeset,
at en såg verken øyner, munn eller nese.
For å skille mellom hva som var fremme og bak,
så var dette i teorien ikke noen kjempesak.
Da var det bare å følge med når de var ute og rekte,
å se i hvilken retning skoene deres pekte.
Så var det å vokse opp på 70-tallet, noe mindre lett?
Selv om bussen kom sjelden og husene lå spredt?
Telefonen var for noen og buksen gikk fra hæl til tå.
Men, har vi det egentlig så mye bedre i livene våre nå?
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegge
Del gjerne innlegget med familie og venner