VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideer om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Jeg har dysleksi så innleggene blir nok krydret med skrivefeil😁. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
Jeg var med Laila for å møte sin hyggelige kusine og mannen hennes. Vi gikk fra hotellet deres og gikk inn til Arguineguín, det ville gå å bade og tusle litt til, men jeg orket ikke å trakke mer så jeg tok bussen tilbake.
Jeg begynte å lese en artikkel på nette som var så interessant at når jeg så opp, så var jeg kommet til Taurodalen. Noe forskrekket over hvor distre jeg kan være, så tenkte jeg at bussen skulle vel tilbake på et tidspunkt. Men jeg var ikke helt sikker på hvor bussen skulle, så da den stoppet måtte jeg spørre sjåføren hvor vi var, og da var vi kommet til Mogan.
Det er slettes ikke verste stede å være, så jeg bestemte meg for å rusle rundt i den koselige lille byen. Når skjebne ville at jeg skulle dit, ja da var det bare å nyte reisen. Jeg har vært der mange ganger før, så litt kjent er jeg jo.
Nå viste jeg hvor bussen gikk fra og når, så da var det bare å sette nesen hjem igjen. Har du ikke vært i Mogan , så bør du dra der en gang når du er på Grand Canaria, utrolig koselig by.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Det var en liten sier for meg i går da jeg klarte å gå opp til Norgesplassen, selv om vi tok taxi opp til der grusen begynte. Langt nok ble det for meg uanet, for da vi kom hjem hadde vi gått 1.2 mil, noe som gjerne er litt i overkant enda. Jeg våknet stiv, men eller helt ok, så da er jeg veldig fornøyd, enda et skritt mot å bli frisk igjen. Normalt når vi er her nede så går vi turer på mange mil, om ikke daglig så stadig vekk.
Her kan du se noen av turnerne jeg har gåt her nede Karpadamen, våresplass osv.
Etter flyturen ned her, så var ryggen og operasjonsåret, litt “såret” for å si det slikt, så turene har vært litt begrenset. Men vi har nå tuslet rundt og bestemt for neste sted vi kan forsøke å gå. Og vi begynte i grunnen i sentrum, og gikk å trakket så mye som jeg klarte, og jeg måtte sette meg ned både her og der.
Her er vi utforbi moloen og ser oppover fjellsiden som er på siden med stranden.
Vi utvidet litt og gikk en tur opp nydalen, der så vi noen trapper som vi bestemte oss for å prøve å gå , neste dag igjen. Det er jo så vakkert med disse buskene som blomstrer i alle farger.
Så gikk vi opp trappene for første gang, og det gikk ikke fort med meg, men jeg kom meg opp det rundt 350 trinnene. Da måtte jeg ha en laaannngg pause, og det må jo være lov etter kun tre uker etter en stor operasjon.
For å unngå mer asfalt en vi måtte, så gikk vi opp på snuplassen der man begynner å gå til Norgesplassen. Men vi gikk ned grusveien til Nydalen igjen. Og jeg var fint ferdig, så jeg måtte hvile både lenge og vell.
Men vi måtte jo prøve igjen en dag, og da gikk det mye lettere, og da gikk vi ned veien igjen. Og her ser dere utsikten fra utsiktspunktet på toppen. Så muligens ingen topptur, men topp nok for meg akkurat nå
Vi kjørte inn i Risøyhamn et idyllisk sted der det har vært handel og fikse så lenge man kan huske. Og her kommer hurtigruten inn, så det er et knutepunkt, samt at her er broen man kan kjøre videre til fastlandet.
Bilen kjørte sakte for vi måtte få med oss alt. og der så jeg “VELOMMEN TIL MIN HAGE”, og Bjørg måtte bråstoppe, for her gikk sikringen min!
Det var en nydelig lite drivhus/lysthus, og utrolig kreativt av gjenbruk, den som får dette til å bli så herlig, er et hagegeni. Det var mange ting som det fleste hadde kastet, inkludert meg, og der stod det og var så lekkert sammen i sin helhet, og med så flotte blomster, det bugnet. Jeg var helt målløs av beundring, og hadde likt å sitte her å kunne tatt inn hver eneste lille kreative detalj, men et står grensen for min påtegning. Jeg måtte takke pent for titten til en koselig men litt sjenert hageeier. Og det er vel ikke rart her jeg kom stormende inn i hennes hage.
Tenk å klare å lage det så koselig av det mange ville kastet, det er virkelig en kunst ikke alle behersker. Men det gjorde virkelig hun som eier hagen.
Det var drivhuset/lysthus jeg først så fra veien, og det er akkurat slikt jeg kunne tenke meg, et koselig lite hus.
En gammel benk, med en gammel kasse, potter og blomster. Tenk å komme på noe slikt, helt fascinerende.
Et lite vannbad med steiner og glasskuler, ikke mye mer som skal til.
Så enkelt, men dog så flott. Hunden var litt mer villig til å være med på bilde.
Det bugnet over alt.
Tusen, tusen takk til deg som lot meg få komme stormende inn i hagen din for å forevige den fantastiske hage din.
Bjørg satt tålmodig å ventet på meg, men jeg BARE MÅTTE se hva som var ved det BP skilte. For slikt hadde min bestefar da jeg var liten, og han hadde også en landhandel….
Og jammen meg var det en landhandel der, nokså lik min bestefar sin, men denne var større. Det var en veldig koselig ung mann som stod der, og han syntes vist det var morsomt å se at øynene mine gnistret av begeistring.
Det fleste fra min genrasjon og eldre har vel brukt sunlight såpe
Bak på den grønne benken står en kaffekvern, og det hadde vi i butikken der jeg vokste opp også. Sannsynligvis en yngre modell, men det gjorde at jeg elsket kaffelukten lenge før jeg likte smaken.
Men vi måtte videre for uten kom det til å bli natt før vi kom hjem. Og vi skulle jo innom der Bjørg vokste opp, nemlig Bjørnskinn, et lite sted, men jammen var det en kirke der.
Her var fjellet helt dekt, og kan det være derfor det kallest Bjørnskinn, for det så ut som et bjørneskinn som lå der?
Her har Bjørg vokst opp.
Jeg løper rundt å knipser, og Bjørg sitter tålmodig å venter på meg.
Vi tok oss en liten raste pause på Børra, en lite bygd som hadde vært veiløs. Det spøkte vist der, så det var ikke mye bosetting der lenger.
Jeg tuslet ned til sjøen, og trodde jeg sto i god avstand fra bølgene. Men “NEI”, der fosset vannet over knærne, og det eneste skoene jeg hadde med meg var klissa våt he he.
Vi måtte stoppe der milliondoen var også, det kaltes det siden den hadde kostet millioner å bygge. På doen kunne du sitte å nyte utsikten, for det var vindu som man kunne se ut av, men heldigvis ikke inn.
Her ligger også Børre kirka, det er et kors i fjellet, og det var en åpning i fjellet der det sies at det døde kom igjennom. Gjerne ikke så rart det var mye spøkerier her da. Vi gikk ikke ned å så, for nå begynte vi å bli sliten begge to.
Men det var en ting jeg ikke hadde fått med meg, og det var skorsteinen. Den lille tutten som står opp, det fantes vist andre navn på den også 😂
Tegnet med blått der skorsteinen er, men ble ikke veldig presist.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Vi måtte forlate fantastiske Bleik, for det var mye mer å se, og vi dro mot Stave. Naturen her var like spektakulær som ellers på Andøya. Vi stoppet på Stave, og så at det var turstier oppover fjellsiden, og det kan jeg bare si, der hadde ikke jeg gått, så utrolig bratt og rullestein. Bilder lenger nede.
Vi kjørret inn til Stave og der var det gårdsbruk helt i sjøkanten, og fjellene på andre siden.
Ikke godt å se, men her går det altså folk på tur, jeg klarte nesten ikke å se på det.
Vi kunne ikke stoppe hvert 5 sekund, som jeg i grunnen ville, så da tok jeg bilde igjennom bilvinduet😄🌞
Her nærmet vi oss Dvergsberg, og vi så fjellene mot Senja.
Herlig hjerte som var hengt opp.
Så var vi ved enda et viktig sted, nemlig til Deverberg og Alveland Butikk og Café. Der hadde det noen glutenfrie kanelboller som jeg kunne ha hift i meg flere av. Magisk godt rett og slett, og da vi skulle dra fikk vi med oss at vi kunne også fått påsmurt glutenfritt. Siden jeg er et matvrak så er det det første jeg kom på å skrive om, men stedet var så uendelig mye mer.
Stedet oste av personlighet, og det var fylt til randen av alt mulig håndlagede ting som fantastisk såpe(se videre ned i innlegget), og diverse andre nydelige ting man kunne kjøpe.
“Alveland Butikk og Café spesialiserer seg på naturprodukter, håndlagede såper og og kortreist mat i gårdskaféen. Bli med til Alveland og smak lokal mat og bakverk mens du oppdager våre deilige kvalitetssåper.”
Det holdes også gratiskonserter og andre arrangement, så det er et aktivt og multikulturelt sted, som man ikke kan komme utenom.
Hvor ellers finner du et sted med badekar på trappen 😄
Smijern arbeid av diverse.
En flott hjort
En nydelig engel, den kunne jeg tenkt meg, men fikk den ikke med meg i håndbagasjen hjem.
Smijernsblomster, det ligner på Hortensia.
For en velkomst på trappen, det er utrolig koselig
Stettefat av et gammelt service, pelargonia og blondegardiner.
Den glutenfrie bollen var så nydelig at jeg spiste halve før jeg kom på at jeg måtte ta bilde. Jeg som ikke drikker kaffe annet en om morgningen drakk 2.5 kopp. Vi satt ute og koset oss i solskinnet, og skarvlet med folk rundt oss, og nikoste oss.
Her er noen av såpene det lager her. Disse fikk jeg av Eva den ene av søstrene til Bjørg. Dessverre glemte jeg helt å ta bilde da det var å spiste middag med oss. Jeg må opp igjen, det er det ikke tvil om. Her kan du se hvilke produkter det lager
“Alveland er et lite såpeverksted som har spesialisert seg i kunsten å lage naturlig kaldrørt såpe. Såpene våre produseres helt uten kunstige tilsetninger, men med god tid og masse kjærlighet”
Da jeg skulle gå måtte jeg en tur innom toalettet, og det var like unikt som resten. Ikke ofte jeg tar bilde av toalettrom, men dette var så morsomt og kreativt at det måtte bli med.
Risøyhamn der det var så fin hage 101 år siden
Bjørnskinn der Bjørg vokste opp
Børra fiskevær uten vei spøkte
milliontoalette bokkekirka det døde som kom frem kors i fjellet
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Da jeg kom til Bleik så måtte Bjørg stoppe midt i veien, for her måtte jeg ta inn ALT. Og jeg tenkte “her vil jeg bo”, for en god energi det var her. Men når jeg fikk tenkt meg om så er vel dette fine været ikke alltid her, og mørketiden er nok både lang og hard. Men uansett, dette stedet har virkelig sjel, særegenhet og en energi man føler seg forelsket i, og det er en litt rar følelse når man man kommer et sted.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Da jeg kom til stranden på Bleik ble jeg helt fjetret, selv da vi var på vei til stranden så det utrolig fascinerende ut. Vi stoppet et stykke fra først og så stranden fra avstand, og bare det var noe helt særegent. Etter hvert fikk jeg se at det var mange fine strender rundt på Bleik, og ellers på øyen, men ingen som denne. Og det som var rart er jo at det er strender både i syden og Danmark, men denne var det noe mer med.
Vi måtte ta en selfi her av Bjørg og meg. Hun var så snill å stoppe hver gang jeg sa “STOPP”, og det var ofte, for da så jeg noe som måtte tas bilde av. Og hadde hun ikke flyttet tilbake til Andøya så hadde jeg vel neppe komt der noen gang. Og dette var en sjelesettende tur, også da vi var i sentrum av Bleik, det var som jeg hørte til der på en eller annen måte. Det er en vidunderlig følelse når man kommer et sted, så den holder jeg på.
Jeg har i veldig mange år hørt om Bleik og Bleik stranden, og endelig fikk jeg sett den med mine egne øyne. Det var bare mye finere en jeg har sett på tv og på bilder, for følelsen får man ikke med på bilder. Det var bare helt magisk fint, og det fine nydelige været var
Langt der inne er Bleik sentrum
Her ser vi Bleik stranden i det fjerne
Her er vi på en rasteplass før stranden, vi ser rett til havs med nydelige farger.
Da fikk vi parkert like ved stranden, og det var noe magisk med fjellene.
Fjellene var bare helt “fjettrende” på hele øyen, alle var dramatisk, men ingen like. Nå skal dere få nyte resten av bildene, og drøm deg bort på denne nydelige stranden som du kan vandre helt for deg selv 💕
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Jeg tok meg en tur på egenhånd i sentrum på Andenes en av dagene jeg var der, og jeg ble helt betatt. Det ligger jo utrolig nydelig til, og nesten uansett hvor man går så kommer man til sjøen, og hvilke andre steder kan man se denne utsikten bare man går noen hundre meter.
Nå var jeg eksepsjonelt og nokså uvanlig heldig med været, det var varmt og full sol. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet meg mye kaldere og surt, men der tok jeg grundig feil, så jeg er glad jeg jeg byttet genseren ut med en shorts.
Jeg kan ikke så mye om Andenes, men det er tydelig at fiske er en stor del av næringen her. Det ligger nøst og sjøhus på rekke og rad, og båtene ligger i havnen. Jeg bare elsker sjølukten, med tang tare og salt sjø.
Som seg hør og bør var det er havfrue her, det er vel ikke et mer naturlig sted å ha en på Andenes som ligger helt i sjøen.
Jeg tror aldri jeg har vært et sted der det er så mange kafeer og utesteder på et forholdsvis lite sted. Men det er gjerne ikke så rart, for her er folk veldig sosiale, det var ikke vanskelig å få med seg. Alle var så imøtekommende og blide, og det var masse turister.
Fyrtårnet har stått her i mange år, og det har vært helt nødvendig. Det var mulig å ta seg en tur opp i tårnet, men det får jeg ha til gode til neste gang. Men jeg kan tenke meg at det ville vært litt av et skue.
Båthavnen speiler seg i solen, og stråler i kapp med meg og solen.
Måkene har også bolig her.
Man kan bli med båt ut på sjøen å se på hval og ørn og hva annet som måtte dukke opp på turen. Det skal vist lage et helt nytt senter her opp for hvalsafari.
En av det mange kafeene, denne syntes jeg hadde et ekstra morsomt navn.
Det var så god stemning her, og det føltes så velkomment.
Fjellene og havet er vel gjerne det som fascinerte meg aller mest her, det var bare så jeg kunne ha sittet å stirre på det i dager.
Rette gater, det er ikke noe vi er vant med på Vestlandet, så dette måtte jeg ha med.
Jeg som elsker blomster måtte ta bilde av dette fine bedde.
Lekeplassen var helt unikt, det så ut som blåser som lå der. Jeg var på vei til blomsterbutikken, og spurte noen som var på lekeplassen om veien. Da var det en liten kjapp jente som forklarte inngående og helt korrekt hvor den var, på samme vennlige måten som alle var på. Jeg burde i grunne ha tatt bilde av blomsterbutikken også, for den er noe av det fineste jeg har opplevd, og som alle andre steder, utrolig hyggelig.
Noe av det kjekkeste jeg vet er å se hvordan andre har det i hagen, hva det har gjort, og muligens snappe opp et tips eller en god ide. Og her klarte jeg ikke gå forbi uten å ta bilder. Så utrolig flott hage, noe som imponerer meg veldig her som klimaet kan være veldig røft. Men hage entusiaster fines over alt, HELDIGVIS!
Jeg er ikke mye kirkegjenger, men denne lå så fint til i sentrum, så den måtte bli med.
Sentrum er mye mer omfattende, men slik ble det denne gangen, håper du likte det du så, for det gjorde jeg 🌞💕
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Stolpejakt fører til mye fint, og utenom at jeg aldri har vært i Fana kulturpark før, selv om det er veldig nærm der jeg bor. Men det kjekkeste er å få med seg andre, og denne gangen fikk jeg lokket min svigerinne Lillian og min bror Ove med. Lillian har fått lastet ned appen, og er også blitt hektet på stolpejakt, det er jo utrolig gøy å være sosial å gå på tur.
Det var nydelig fint i den lille parken, og den rommet både amfi og en diger foss og to broer.
Fana kirke skimtes mellom trærne, her er alle mine barn konfirmert.Her holder det gudstjeneste ut i det fri.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
I går skulle Lillian møte en venninne, så Laila og jeg bestemte oss for å ta en tur å gå. Og i år har vi ikke gått om grottene øverst i Nydalen. Men i dag hadde vi en utforskertrang, så vi begynte nede i sentrum for å se om det gikk ant å gå opp noen trapper og dermed komme direkte over i Nydalen, men etter mange trapper, og mye leiting fant vi ut at det var nytteløs, så vi gikk ned igjen og tok veien.
For å komme opp til grottene går man veien og trappene selvfølgelig opp på toppen, og så svingte vi inn til høyre til grottene. Jeg synes det er veldig fascinerende å se hvordan man kan bo slik, men det er vist en gammel tradisjon.
Det er kunstnere som bor her, og det lager blant annet smykker.
Fra grottene går det i grunnen fin vei helt ned til stranden.
Videre langs sjøkanten, det er masse båter og aktivitet i dag.
På sjømannskirken var det stinn brakke
Lokalbefolkningen fisker og koser seg en lørdag.
Siden vi hadde lyst å se oss litt rundt i dag, så trasket vi gatelangs, og det er masse forskjellige stiler og utrykk over hele byen.
Side om side to totalt forskjellige stiler, her var det på hver side av gaten.
Vi fant Norskeklubben
Vi stakk nesen så vidt innom et kjøpesenter.
Dette vil jeg tro er mer autentisk stil på husene.
Siden det er så vanskelig å laste opp bilder, blir det ikke flere. Men vi spiste en god lunsj og gikk helt tilbake til der man går opp til grottene, da tok vi taxi hjem. Det ble noen kilometer for å si det som det var, det ble faktisk mil.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
