VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! En av Norges mest leste blogger. Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideèr om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
Jeg har lyst å rive av meg håret i rein frustrasjon, nå har jeg sittet i en iskald resepsjon i 15 minutter bare for å komme på nette. Det morsomme er at all info fra TUI kommer via nette, men jeg har ikke fått noe informasjon for jeg kommer jo aldri inn, og jeg bruker ikke timevis på å få åpnet en melding fra det. Vi snakket med guiden om å ta en fjelltur her nede, og hun henvist oss til nettsiden deres, men den var umulig å åpne, så ingen turer igjennom det. Helt ærlig kommer jeg aldri til å ta noen som helst turer med de igjen, noen gang. Når man bruker alle pengene man har spinket og spart, og alle pengene man fikk til 60 årsdagen, så ønsker man å ha det lettvint og fint.
Dette er den meldingen jeg får 95 % av tiden jeg forsøker å komme meg på nett
I går var vi på besøk hos noen venner av Laila, det var noen utrolig kjekke og gjestfrie folk. Og tenk det hadde wifi, så vi ble sittende med nesen i mobilen alle tre en stund. Da tikket det inn både det ene og det andre meldingen. Vi satt i mange timer i solen å koste oss sammen med det.
Det er kjekke folk som jobber her, og alle gjør sitt ytterste for at vi skal ha det bra. Det er fin utsikt fra rommet mitt også.
Selv om det ikke er mer en en normal sommertemperatur i Bergen, så er det herlig. Nå har vi lagt på stranden, tatt småturer, og nå tok vi turen over fjellet til Arguineguín. Selv om det er reine ørkenlandskapet her, så er det mye grønnere en i fjor. Og siden vi har vinter hjemme, så var det en herlig temperatur å gå i.
Her har jeg tatt bilder uten folk, men det var reine folkevandringen over fjellet, de fleste var norsk.
Arguineguín er en liten fredelig by som man også kan gå til det meste over stranden. Men da har vi gått opp Nydalen og ned fra der de t kunstene bor i en hule.
Da vi kom til Arguineguín var det lunsjtid, og å finne restauranter som har glutenfri mat er ikke lett. Men i fjor var jeg på en resturat “Taste bistro” i Arguineguín, da jeg var på tur der, så da gikk vi der etter å ha fått ei, nei og atter nei på de andre stedene. Der fikk jeg deilig glutenfri hamburger, og en nydelig hamburgerbrød til. Så har du/dere brukt for glutenfri mat, kan dette stedet anbefales. Vi begynte å gå langs stranden hjem igjen, men da sa min rygg stopp så fra Lyngsenteret tok vi taxi hjem.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
I fjord ble det mye trappegåing, og det blir det enda mer av i år, for nå går vi opp alle trappene fra stranden, og helt opp på toppen. Første gangen vi gikk opp må jeg innrømme jeg var helt pest da jeg kom på toppen, men i dag føltes det allerede bedre heldigvis. Turen begynner helt nede ved stranden inne i Puerto Rico, og ender oppe på toppen, men vi bor jo over Europasenteret, så det er enda flere trapper før vi er på hotellet. Her kan du se trappetrolls trimmen 2022
Her ser dere marinaen til høyre, og da har vi gått noen trapper allerede.Trappetrollet er en kjempegod trener.Og da begynner vi på den lengste delen.Men høyt oppe får man jo nydelig utsikt.Må sjekke pulsen ☺️Det er bare å gå på, det nærmer seg toppenDa er vi oppe. Men fortsatt mange trapper og et stykke å gå før vi er hjemme.
Flott å se utoverOpp og opp, snart fremme. Her går vi gjennom Europasenteret.På hotellet, og her er det enda flere trapper opp. Men i morgen skal jeg få nytt rom vedsiden av Laila og Lillian, det blir mye kjekkere.
Siden vi bor så høyt oppe gikk vi motsatt vei ned mot Amadoresstranden i går, vi gikk over til det som var helt nybygd, det er litt av noen anlegg.
Da vi hadde vært rundt om kring fant vi ut at vi måtte smake på den nydelige hvite sjangleriaen (sangeria)som jeg kaller den for. Og vet du, den smakte like godt som jeg husker at den gjorde, mye bedre en rød sangeria.
Der vi ofte setter oss ned har de også mat som er glutenfritt, første gangen jeg hørte det trodde jeg det er som normalt når det sier slikt. At når jeg da vill bestille så sier det “nei det kan du jo ikke for det er ikke glutenfritt”, men her var alt glutenfritt om man bestilte det. Derfor elsker jeg å stikke innom der, for det er en så god følese.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Oven har satt ord på frustrasjonen igjen, denne gangen om internettet her jeg bor. I går kveld da jeg satt i sengen og skulle sove, så hadde jeg plutselig internett, trodde jeg da, helt til jeg fikk melding fra min internettleverandør… “Du har straks brukt opp mobildataen”…..
Så nå sitter jeg nede i en iskald resepsjon mens de andre er i solen for å skrive 😂😎
Nå har vi hatt noen tunge år med mørke covid,
noe som nesten har drevet oss til vanvidd.
Men, nå kan vi endelig igjen reise fritt
og reisebyråene sydenturene hurtig blir kvitt
Nå sitter du ikke lenger på gjerde og venter
men, den beste turen på nettet du henter. Glemmes skal vinterens kulde og harme,
for nå skal du til syden å nyte solens deilige varme.
Når flyet har landet og målet er nådd.
Det er da du skal høste av det du har sådd.
Med handleposen full av taxfree varer
du håper at turen til forventningene svarer.
Med viner så søte og av edleste sort,
Ja, nå skal livet nytes og det skal skje fort.
Fra nå av skal livet bare være lystig å lett,
men får en real nedtur, når rommet ikke har Internett.
Hvordan skal du nå få bloggen din skrevet,
når det over en hver tvil, står framhevet,
at du for to euro kan blogge, fra hotellets resepsjon.
Men, nettet er for tregt, det er hevet over en hver diskusjon.
Gå gjerne på kafé for å bloggen sammen flette
og håpe på at du der kan bruke internettet.
Men, da må du spise om du sulter eller ikke,
eller du kan bare ta deg noe kaldt å drikke.
Planen din var å sitte i solen og bloggen din skrive,
slik at du litt farge på skrotten også kunne hive.
Men, nå må du blogge fra hotellets resepsjon
å kose deg med det du i taxfree posen, har til disposisjon.
I år bor vi øverst oppe i Puerto Rico, det er på vei ned igjen mot Amadores stranden. Jeg har ikke rotet meg til å ta bilder enda, men det kommer.
Internettet er så elendig at skal man betale noe med kort så bruker man ti minutter om det i det hele tatt går. Men slik er det så man må bare finne seg i det i år.
Man skulle tro det var stille og rolig her oppe, men rommet midt ligger mot hovedveien, og det er mye trafikk forbi, og ingen sol. Da vi bestilte reisen i august ble vi lovet leilighet vedsiden av hverandre, men det fikk vi ikke, men jeg skal få skifte leilighet på tirsdag. T
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
God morgen, her sitter jeg ute grytidlig på moringen for å kunne ha mulighet til å oppdatere dere. Inne er det ikke mulig å få signal i det hele tatt, og ute er det mulig om det ikke er mange andre som er på. Forsøkte i går, men da gikk det ikke. Synes det er underlig at Tui har hotell uten mulighet til å kjøpe nett en gang. I år er vi tre venninner som har reist på tur sammen, og her er det ikke verken varmt eller sol, men herlighet mye varmere en hjemme.
Det er vinter, mørkt, surt og kaldt, så hvorfor bli hjemme.
I fjord dro jeg til puerto rico, så hvor går reisen i år? Det kan bli interessant for jeg oppdaget i går at hotellet ikke har internett, hvordan er det mulig at TUI har hotell uten internett, skulle tro den tiden var over,
300-400 g torskefilet, eller den fisken du har og liker
2 dl fløte/laktosefri eller plantebasert om man ikke tåler melkeprodukter.
1 ss sennep
Pepper
Salt (fisk trenger en del salt, så en god ts må man minst ha.)
2 gulrøtter
1/2 purreløk
Del purren i to og vaske den godt, del den i biter, rens og del gulerøttene i tynne skiver. Jeg kokte gulrøttene litt før jeg hadde de t i formen, sammen med med oppdelt purreløk. Del fisken i biter. Bland fløte med sennep, salt og pepper, og hell det over fisken. Sett formen i midten av forvarmet ovn til 180- 200 grader (min ovn må stå på 200 grader, for den er så svak). La det stå i mellom 15-20 minutter, til fisken er ferdig, steiketiden vil avhenge av hvor tykke fiskestykkene er.
Server med poteter eller det man ønsker og liker.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Oven er “on fire” for tiden. Han skriver så tastaturene spretter rundt han, og humoren er på topp. Han er vist blitt politisk engasjert i voksen alder , og ikke nok med det, så har han et skråblikk på oss som skriver i hytt å pine, og setter komma og stor bokstav der det føles rett, og ikke der det er rett. Om noen skulle føle at dette er å mobbe oss med dysleksi, så kan jeg forsikre deg om at dette er selvironi 😉. Og nå fikk jeg veldig lyst å si, 2på et høyt plan2, men det sa jeg ikke, jeg bare tenkte det!
En vakker sommerdag i August, fløy et lite ekorn fra tre til tre og stammen opp og ned, da det plutselig stoppet opp. Her ble det stående en stund å måpe, for oppe i ett av tretoppene, satt der en elg og klamret seg fast. «Hva gjør du her oppe i tretoppen?» spurte ekornet forundret. Men, før elgen fikk svart, så var ekornet på nytt, i full fart nedover trestammen. «Hva gjør du oppe i trærne da»? Spurte, elgen nysgjerrig. «Jeg, jeg,» svarte ekornet litt berørt..
«Jeg er på flukt i fra skattefuten, for jeg skylder han en del kroner, skjønner du» Jeg skal gifte meg, stammet ekornet og trenger derfor en del penger. Han fortsatte; « Jeg har, som sagt, futen på nakken og trenger noen raske kroner. Jeg ble derfor sittende på et gjerde, utenfor et jorde, å tenke».
I mens jeg satt der på gjerdet og funderte på hvor jeg skulle få pengene fra, så kom jeg plutselig til å tenke på, at der måtte da være mange penger å hente i tre kronene. Men, der satt der bare en elg, med dysleksi, som trodde at han var skogens kongle, forklarte ekornet.
Elgen klødde seg bak øret, med den ene hoven, før han spurte ekornet, hvor han kom fra?
Ekornes, svarte ekornet kort, før han grep etter en kongle og satte seg til å spise. «Vel, fortsatte ekornet, imens han fortsatte å tygge konglefrø «Egentlig kommer jeg fra Hjellegjeret, eller gjelds gjerdet, som det også kalles.
Imens jeg satt der på gjerdet og funderte over mine finansielle problemer, så kom det en hest forbi.
Hva feiler det deg da» ? spurte hesten.. Ekornet fortalte hesten om knipen han hadde satt seg selv i, i forbindelse med bryllups forberelsene. Da hesten hørte dette, slo han øynene opp og så forskrekket på ekornet. Der etter, snudde han tvert om og la på sprang. Hva er i veien, ropte ekornet forskrekket. Jeg er nygift og har brukt en masse penger på feiringen og kom plutselig på at jeg er Blakk, svarte øket, før det forsvant nedover jordet. Etter å ha løpt en stund, møtte hesten en mann. Han presenterte seg som skattefuten og spurte om han hadde sett ekornet. Men, løpeturen gjode at hesten kunne ikke svare, for han hadde blitt horse.
Etter at elgen om sider hadde klart å karre seg ned igjen på fast grunn, ble ekornet og elgen gående og prate sammen. «Har du noen søsken? spurte elgen. Ja, svarte ekornet. Jeg har en halvbror og det er han som er opphavet til mine finansielle problemer.. «Hvordan da ?» spurte elgen. «Jo, du skjønner, svarte ekornet, nølende. Broren min er en AP-e og krever mer enn ekorn flest. Krever hva da? lurte elgen. Avgifter og atter avgifter, svarte ekornet og fortsatte.. Noen krever mer mat, imens AP-e, krever mer avgifter på maten og dette er grunnen til mine finansielle problemer. Så, for å klare å dekke de økte utgiftene, så måtte jeg ta opp et lån, for i det hele å kunne betale mat og alt som hører til, for at det skal bli bryllup, klaget ekornet.
Men, hva er en AP-e? Spurte elgen nysgjerrig. Det er et Arbeiderparti ekorn, eller Avgifts parti ekorn, om du vil, svarte ekornet. Skjønner, svarte elgen. Så det er de som driver å sender meg e-post hele tiden…?
Ja, dersom de er ute etter pengene dine, så er det mest sannsynlig det, svarte ekornet. Men, fortsatte han, da kommer de som oftest som e-faktura. Akkurat, svarte elgen og nikket.
Det oppstod en pause i samtalen, før elgen brøt tausheten. Jeg er også medlem av et forbund, utbrøt han. Hvilket forbund er det da, lurte ekornet på. Jeg er medlem i KPN, svarte elgen stolt.
Hva står KPN for da? Spurte ekornet. Norsk Dysleksi Forbund, svarte elgen. Kunne tenke meg det ja, svarte ekornet, imens de vandret sammen inn i solnedgangen…..
Av Ove Dyrstad
Bilde tilhører Randi Støle
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
