VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideer om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Jeg har dysleksi så innleggene blir nok krydret med skrivefeil😁. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
God morgen og snart god helg. Oven sendte meg et dikt sist uke, og det syntes jeg var så aktuelt at jeg la det ut mandag. Oven ble litt fornærmet(han ble ikke det, bare overasket), og skrev en reprise 😂. For hva er vel en fredag, uten fredags dikt?
Reprise
Jo, det er som en fredag, uten verneplikt.
For redaktøren publiserte diktet på mandagen, i stede,
noe som etterlot skribenten, i ytterste villrede.
Ja, som en nødløsning, jeg denne gangen vil vise,
at det ikke bare er på TV, at det vises reprise.
Jeg tar nå et dykk ned i tidligere skrevne dikt,
for å følge opp min selvpålagte, fredags plikt.
Ja, hvem er feilfri på denne jord, mon tro?
Jo, det er de med loven i hånd, som legger sammen 2+2.
De har en mann, som tilfeldigvis har et par aksjer gjemt bort,
men forstod ikke hvorfor pressen slo denne saken opp, så stort.
Når de ser at deres politiske karriere mot sluttfasen går,
de på oppløpssiden, desperat skylden over på andre trår.
For de har da bare vært gift i eks antall år,
så kom ikke her å kall dem for, politikkens sorte får
Utbyttet av aksjene var da ikke så stort, var det vel?
Noen millioner ekstra, viser vel bare at økonomien er på stell.
Men, om den menige mann skulle tjene en krone for mye,
så skal staten ha minst ti kroner igjen, for bryet.
Loven burde i alle fall vært lik for alle og en hver
og sette fokus på de folkevalgte representantene, især.
Og hvordan vil de fremfor Herren, klare å bøye sine knær,
så stivbeint som byråkratiet i Norge er?
Om en kommer fra den andre siden, hvor en har godt betalt
og hvor en selv kan bestemme, hva som er rett og galt.
Da viser forskjellen mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker,
når de ifølge loven, nå etter den samme oppskriften baker.
Hvordan vil dette på sikt vise seg å kunne fungere?
Nei på dette, skal ikke den vanlige mann i gaten, fundere.
Så hvilken oppskrift skal de nå bruke, for å utføre sin borgerplikt?
Jo, de får sette seg ned med penn og papir og begynne å skrive dikt.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
For en tid tilbake fikk jeg en sjokkerende opplysning, jeg var både rystet og vantro. Hvordan kunne et “rent produkt”, ikke være rent, men faktisk veldig skadelig????????????? For Tine sin laktosefrie fløte inneholder karragenan, som ikke er ment som menneskelig føde. Det gir sår i fordøyelsessystemet, og er kommet på listen over E-stoffer som er så tvilsomme at det IKKE bør brukes i mat. Hvem ser bak på fløtekartongen? Folk som bruker laktosefrie produkter har jo allerede et problem med magen, så det er ekstra sjokkerende at det er tilsatt i mat som folk med tarmproblemer skal bruke. Jeg sjekket Q meieriene sin, den hadde kun fløte, og ikke tilsatt noe annet.
Å av og til ha en rein vegan middag smaker meg godt, jeg forstår skepsisen over den, men noen ganger kan det være lurt å legge skepsisen til side å erfare selv.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært blant skeptikerne, men med litt mer innsikt og prøving og feiling så er den heldigvis snudd.
Å lage veganmiddag kan være både billig og sunt. Jeg liker ikke ferdigprodukter verken med eller uten kjøtt, så noe vegetarburger som er laget i Kina med kulkraft, og som da har reist hele kloden og er full av e-stoffer kommer ikke frivillig på mitt bord.
Det er absolutt både mest økonomisk og best. En pakke tørkede bønner koster vel rundt 10 kr, og man får minst 6 ganger så mye mer en på boks, som koster omtrent det samme.
Til 2 personer:
1 liten løk
2 fedd hvitløk
1/2 gul paprika eller den du har. Kan også sløyfes og bruke andre grønnsaker
2 vårløk
Rundt 1 cm fersk ingefær (her kan du ta så lite eller mye du ønsker, er du ikke den største tilhenger av den, så ta i litt, og heller ta i mer når det har fått kokt litt)
Ca. 2 ss Olje til surring
2 dl vann eller grønnsakskraft
1 terning grønnsaksbuljong
2 ts tomatpuré (man kan kutte den ut, men man får en fyldigere smak og konsistens med den) Slik fryser jeg ned rester av tomatpuré
1 boks snuste tomater eller rundt 5 store tomater
2 ts spisskumen
2 ts kardemomme
2-3 ts karri (man kan ha i den karrien man har og liker, jeg bruker ofte currypaste, men den er veldig sterk, så i dag valgte jeg en tørket variant som er mild og fin)
1 ts paprika
Pepper
Salt etter smak
Rens og findel løk, hvitløk, ingefær og paprika, å surr i en panne med olje. Ha så på vann/kraft, buljong, knuste tomater, tomatpuré, krydder og bønnene, og la alt få koke i rundt 5 minutter. Smak så til med eventuelt mer krydder og salt.
Ønsker du å ha ris eller noe annet til så koker du det utenom.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Valgflesk er det saftigste reklamen man kan få med seg, men det finnes vel ikke noe mer villredene reklame en den. Den store valgdagen er her, og vi som ikke har avlagt våres stemme må gjøre det i dag! Oven har tatt pennen fatt, og skrevet noen velvalgte ord! GODT VALG!
Om du ønsker å få alt du peker på,
så er det akkurat rette tiden, til dette nå.
Ja, nå står pengesekken åpen, som den også har gjort før
og ønskelisten er som vanlig lang fra øst, vest, nord og sør.
Det er klart du skal få, det er bare å søke.
sånn at Norges bank, igjen renten kan øke,
for det koster da mye, å gi fra seg lite,
det burde dere nå etter hvert, både kunne og vite.
Vel, så kan ikke alle få seg det de ønsker.
Så hvem som skal få hva, er det noen få som ut pønsker.
For, pengesekken var vist ikke fult så åpen like vel,
så kom ikke her og gjør noen overivrige sprell.
Husk at løftene varer ikke lenger enn til neste uke,
for da er valget over, sammen med pengesluket.
Ja, da snurper de sekken godt igjen, til neste gang
det atter er valg, med åpen sekk og nye løfter og sang.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Vi blir eldre hele tiden, men det er gjerne når man bikker det 60 at det går opp for oss hvor skjørt og uendelig kort livet et. Da man var ung hadde man all verdens tid, og man hadde uendelig med tid, men så “PLUTSELIG”, BANG, så innser man at tiden holder på å løpe fra oss….. Med dette flotte og reflekterte dikte av Oven, ønsker jeg en riktig god helg.
Speilet er et bilde på selve livet,
som vinden, når den blåser mildt gjennom sivet.
Det spirer og gror og vokser seg stort.
Men, innser ikke at livet, går så altfor fort.
Det starter med et frø, som slår rot i grunnen
og kjemper seg frem mot lyset, fra bunnen.
Det sakte men sikkert mot lyset seg strekker
og blir sterkt nok til at det i vinden, ikke brekker.
Ungt og elastisk det i vinden seg bøyer
og uten problemer, det i leddene seg tøyer.
Det speiler seg i vannet og drømmer seg bort
og ønsker at det snart, blir voksent og stort.
Hva kan en nå som halvt voksen gjøre,
bortsett fra med strømmen, å la seg føre.
For, tiden går seint, men burde gått fort.
Som voksen, ville jeg fått så mye mer gjort.
Men, tiden går jevnt og står aldri stille
før en innser at livet som fersk, ikke var så ille.
Men, den tiden har dessverre nå gått over.
Noe som skjer, når en gjennom livet sitt sover.
Som voksen du plutselig våkner og ser,
at livet du ønsket, nå står bak deg og ler.
I speilbildet ser du nå kun et gammelt blikk,
med minner fra en tid, som så fort gjennom livet gikk.
Speilet var selve symbolet på livet,
som vinden, når den blåste fort gjennom sivet.
Det spirte og grodde og vokste seg stort,
før det til slutt visnet hen og sakte gikk bort.
Tekst og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne med venner og kjente.
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole
I dag er det tre uker siden jeg ble bestemor igjen, det er nervepirrende for en mor som ikke kan gjøre noe som helst annet en å vente. Men da telefonen kom om at det hadde fått enda en velskapt nydelig gutt, var jeg helt overveldet av følelse og letters, så den på den yogatimen rant gledestårene fritt.
Oven er en tenker, filosof og en skikkelig kreativ og morsom mann. Han har nå sett dette med fødsel på sin morsomme måte og fått det ned på papiret og i pennen med bilde.
Nå har jeg gjæret og vokst i ni måneder, nøyaktig på tiden.
Så nå er det på tide å flytte ut, til den andre siden.
Men, denne døren ut var da forferdelig trang,
så jeg får vel bruke hodet, ja for aller første gang.
Jeg jobber og sliter med å åpne denne døren.
Ja, de burde da få smurt disse hengslene, for-søren.
Men, til hardere jeg jobber, til mer åpner den seg opp
og plutselig er hele hodet ute, med et lite plopp.
Men, i det jeg får hodet ut gjennom åpningen på falsen,
så griper noe plutselig tak i meg, rundt hode og halsen.
Før jeg fikk tenkt meg om, ble jeg dradd ut gjennom døren
og dette var et sjokk for meg og kroppen, ja, fy-søren.
Det første jeg fikk se, var jordmors «blide» tryne.
Ikke rart jeg skrek meg gul og blå, av dette synet?
Er du sprø kjerring, ser du ikke jeg er naken?
Men, svaret jeg fikk, var hodet ned og en klaps over baken.
Så dette er takken, for jobben jeg har gjort?
Ett klaps over baken, det var ikke særlig stort,
samt dradd etter halsen og hodet, igjennom dørene.
Ja, her gikk det gikk unna, så det suste i ørene.
Videre, stengte hun vei, vann og mat forsynings kanalen.
Si meg, er denne personen, steike, spinn, tussete galen?
Men, før jeg fikk tenkt ferdig denne tanken,
så var navlestrengen kuttet og kommet i sparebanken.
Så fikk jeg da endelig treffe min far og min mor.
Dette var min største lykke, på denne jord.
For etter ni måneder med gjæring og vekst, så kom tiden,
for å flytte ut og oppleve livet, på den andre siden.
Helgens dikt kommer i dag, tidlig helg på meg altså 😉Jeg må si nokså overasket når jeg fikk dette diktet av Oven, han har virkelig satt seg inn i bloggverden, mer en jeg har klart å gjøre. Men nå måtte jeg jo innom å se og lese og jeg både lo og fniste, for her har vi humor, og alvor hånd i hånd. Det er jo så masse flott på bloggene, folk er virkelig kreativ og flink. Hvem har Oven diktet om i dag i sitt dikt mon tro?
Det blogges om mye og mangt i vårt langstrakte land.
Ja, alt fra mat til psykopati, for det går nemlig an.
En mengde med bilder vi på bloggene også finner.
Men, her er det ingen som taper, heller ingen som vinner.
Morsmiddag er både viktig og god i blogge verden å ha.
Og for Hverdagsmagi, er den største gleden, å gjøre andre glad.
Så Spisogspar og kast ikke noe av det som til overs er.
Men det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring, især.
I Tomsmatprat, hvor den viktigste ingrediensen er kjærlighet.
Store og gode ord fra den største bloggeren, ja herlighet. Matfragrunnenfb, er også kjempegod å putte i munnen,
og sammen med kjærlighet, blir det den beste maten, i grunnen.
Et lett måltid settes fort sammen av en en strikkekjerring i koken,
som på hektiske dager, knapt har tid til en brødskive, i kjøkkenkroken.
I Vibbedille. Norges største Strikkeblogg, er Tante Fortsatt Gal
Her går det stort sett i rett og vrang, men ikke for bred og ikke for smal.
I tillegg til strikking, så er det vel også noen som sitter og syr
og her syes det sikkert klær til både mennesker og dyr. Vi har Toril sin hverdagsblogg med musikken og kattene.,
så har Happy bilder og inspirerende ord, ja hun deler av disse skattene.
Så har vi Bunny, som er rå og som rett fra leveren snakker,
og jannenordvang, som snakker før hun tenker og lett i salaten trakker? Docogdask, ja kort fortalt, er så ekte og ærlig, at sammen kan vi klare alt.
Så la oss håpe de får stor suksess med låten, samt rikelig godt betalt.
Til slutt har vi Frodith, så blid, glad og strålende fornøyd
og som har kunnskap om tegnspråk i hendene sine, fortøyd.
Å ha en MEning med på dette laget, er også kjempebra
og i selskap med Elvis, de sammen lasset kan dra.
Her har jeg kokt sammen en gryte med forskjellige blogger,
hvor noen går rundt i fin-skoene, imens andre med klogger.
Alle jobber dere hardt, for å overleve og levere til fristen.
Men, alle kan ikke være den som står øverst på blogge listen…
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Vi kjørte inn i Risøyhamn et idyllisk sted der det har vært handel og fikse så lenge man kan huske. Og her kommer hurtigruten inn, så det er et knutepunkt, samt at her er broen man kan kjøre videre til fastlandet.
Bilen kjørte sakte for vi måtte få med oss alt. og der så jeg “VELOMMEN TIL MIN HAGE”, og Bjørg måtte bråstoppe, for her gikk sikringen min!
Det var en nydelig lite drivhus/lysthus, og utrolig kreativt av gjenbruk, den som får dette til å bli så herlig, er et hagegeni. Det var mange ting som det fleste hadde kastet, inkludert meg, og der stod det og var så lekkert sammen i sin helhet, og med så flotte blomster, det bugnet. Jeg var helt målløs av beundring, og hadde likt å sitte her å kunne tatt inn hver eneste lille kreative detalj, men et står grensen for min påtegning. Jeg måtte takke pent for titten til en koselig men litt sjenert hageeier. Og det er vel ikke rart her jeg kom stormende inn i hennes hage.
Tenk å klare å lage det så koselig av det mange ville kastet, det er virkelig en kunst ikke alle behersker. Men det gjorde virkelig hun som eier hagen.
Det var drivhuset/lysthus jeg først så fra veien, og det er akkurat slikt jeg kunne tenke meg, et koselig lite hus.
En gammel benk, med en gammel kasse, potter og blomster. Tenk å komme på noe slikt, helt fascinerende.
Et lite vannbad med steiner og glasskuler, ikke mye mer som skal til.
Så enkelt, men dog så flott. Hunden var litt mer villig til å være med på bilde.
Det bugnet over alt.
Tusen, tusen takk til deg som lot meg få komme stormende inn i hagen din for å forevige den fantastiske hage din.
Bjørg satt tålmodig å ventet på meg, men jeg BARE MÅTTE se hva som var ved det BP skilte. For slikt hadde min bestefar da jeg var liten, og han hadde også en landhandel….
Og jammen meg var det en landhandel der, nokså lik min bestefar sin, men denne var større. Det var en veldig koselig ung mann som stod der, og han syntes vist det var morsomt å se at øynene mine gnistret av begeistring.
Det fleste fra min genrasjon og eldre har vel brukt sunlight såpe
Bak på den grønne benken står en kaffekvern, og det hadde vi i butikken der jeg vokste opp også. Sannsynligvis en yngre modell, men det gjorde at jeg elsket kaffelukten lenge før jeg likte smaken.
Men vi måtte videre for uten kom det til å bli natt før vi kom hjem. Og vi skulle jo innom der Bjørg vokste opp, nemlig Bjørnskinn, et lite sted, men jammen var det en kirke der.
Her var fjellet helt dekt, og kan det være derfor det kallest Bjørnskinn, for det så ut som et bjørneskinn som lå der?
Her har Bjørg vokst opp.
Jeg løper rundt å knipser, og Bjørg sitter tålmodig å venter på meg.
Vi tok oss en liten raste pause på Børra, en lite bygd som hadde vært veiløs. Det spøkte vist der, så det var ikke mye bosetting der lenger.
Jeg tuslet ned til sjøen, og trodde jeg sto i god avstand fra bølgene. Men “NEI”, der fosset vannet over knærne, og det eneste skoene jeg hadde med meg var klissa våt he he.
Vi måtte stoppe der milliondoen var også, det kaltes det siden den hadde kostet millioner å bygge. På doen kunne du sitte å nyte utsikten, for det var vindu som man kunne se ut av, men heldigvis ikke inn.
Her ligger også Børre kirka, det er et kors i fjellet, og det var en åpning i fjellet der det sies at det døde kom igjennom. Gjerne ikke så rart det var mye spøkerier her da. Vi gikk ikke ned å så, for nå begynte vi å bli sliten begge to.
Men det var en ting jeg ikke hadde fått med meg, og det var skorsteinen. Den lille tutten som står opp, det fantes vist andre navn på den også 😂
Tegnet med blått der skorsteinen er, men ble ikke veldig presist.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Vi måtte forlate fantastiske Bleik, for det var mye mer å se, og vi dro mot Stave. Naturen her var like spektakulær som ellers på Andøya. Vi stoppet på Stave, og så at det var turstier oppover fjellsiden, og det kan jeg bare si, der hadde ikke jeg gått, så utrolig bratt og rullestein. Bilder lenger nede.
Vi kjørret inn til Stave og der var det gårdsbruk helt i sjøkanten, og fjellene på andre siden.
Ikke godt å se, men her går det altså folk på tur, jeg klarte nesten ikke å se på det.
Vi kunne ikke stoppe hvert 5 sekund, som jeg i grunnen ville, så da tok jeg bilde igjennom bilvinduet😄🌞
Her nærmet vi oss Dvergsberg, og vi så fjellene mot Senja.
Herlig hjerte som var hengt opp.
Så var vi ved enda et viktig sted, nemlig til Deverberg og Alveland Butikk og Café. Der hadde det noen glutenfrie kanelboller som jeg kunne ha hift i meg flere av. Magisk godt rett og slett, og da vi skulle dra fikk vi med oss at vi kunne også fått påsmurt glutenfritt. Siden jeg er et matvrak så er det det første jeg kom på å skrive om, men stedet var så uendelig mye mer.
Stedet oste av personlighet, og det var fylt til randen av alt mulig håndlagede ting som fantastisk såpe(se videre ned i innlegget), og diverse andre nydelige ting man kunne kjøpe.
“Alveland Butikk og Café spesialiserer seg på naturprodukter, håndlagede såper og og kortreist mat i gårdskaféen. Bli med til Alveland og smak lokal mat og bakverk mens du oppdager våre deilige kvalitetssåper.”
Det holdes også gratiskonserter og andre arrangement, så det er et aktivt og multikulturelt sted, som man ikke kan komme utenom.
Hvor ellers finner du et sted med badekar på trappen 😄
Smijern arbeid av diverse.
En flott hjort
En nydelig engel, den kunne jeg tenkt meg, men fikk den ikke med meg i håndbagasjen hjem.
Smijernsblomster, det ligner på Hortensia.
For en velkomst på trappen, det er utrolig koselig
Stettefat av et gammelt service, pelargonia og blondegardiner.
Den glutenfrie bollen var så nydelig at jeg spiste halve før jeg kom på at jeg måtte ta bilde. Jeg som ikke drikker kaffe annet en om morgningen drakk 2.5 kopp. Vi satt ute og koset oss i solskinnet, og skarvlet med folk rundt oss, og nikoste oss.
Her er noen av såpene det lager her. Disse fikk jeg av Eva den ene av søstrene til Bjørg. Dessverre glemte jeg helt å ta bilde da det var å spiste middag med oss. Jeg må opp igjen, det er det ikke tvil om. Her kan du se hvilke produkter det lager
“Alveland er et lite såpeverksted som har spesialisert seg i kunsten å lage naturlig kaldrørt såpe. Såpene våre produseres helt uten kunstige tilsetninger, men med god tid og masse kjærlighet”
Da jeg skulle gå måtte jeg en tur innom toalettet, og det var like unikt som resten. Ikke ofte jeg tar bilde av toalettrom, men dette var så morsomt og kreativt at det måtte bli med.
Risøyhamn der det var så fin hage 101 år siden
Bjørnskinn der Bjørg vokste opp
Børra fiskevær uten vei spøkte
milliontoalette bokkekirka det døde som kom frem kors i fjellet
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Da jeg kom til Bleik så måtte Bjørg stoppe midt i veien, for her måtte jeg ta inn ALT. Og jeg tenkte “her vil jeg bo”, for en god energi det var her. Men når jeg fikk tenkt meg om så er vel dette fine været ikke alltid her, og mørketiden er nok både lang og hard. Men uansett, dette stedet har virkelig sjel, særegenhet og en energi man føler seg forelsket i, og det er en litt rar følelse når man man kommer et sted.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
