Mors middag

Dette dikte har blitt liggende her hos meg, det er ingen spesiell grunn. I dag er d et liv er slutt og hun har det den triste dagen, der min mor skal gravlegges, hun har funnet fred❤️. Men mange skal leve lenge, noen får dessverre veldig korte liv på grunn av grusomme kriger mellom maktpersoner. Et nydelig og dypsindig dikt av Oven.

Hvilket liv ønsker vi at fremtiden skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har det så bra.
De som vokser opp, med traumer i minne.
Vil de bli glade, eller fulle av hat og sinne?

Hva vil det i fremtiden, av dem bli,
når lederne, ikke annet i arv, har å gi,
enn et liv med traumer, lidelser og smerter,
noe de med kroppsspråket, så tydelig bekrefter.

Feige som de er, så gjemmer de seg bort,
bak sikkerhetsvakter, i omfang så stort.
Men, når bombene deres faller til jorden, som sne,
bryr de seg lite om at ofrene bare ble ett, to eller tre.

På slagmarken kjempes en meningsløs strid.
Men, ordren forlanger, at de skal gjøre seg flid.
Selv, gir de på toppen, egentlig katten,
om de som faller, bare ble seksten, sytten eller atten.

Så hvorfor bry seg, de kjenner dem jo ikke.
De trenger ikke en gang å senke blikket,
når de liksom inn i øynene, til de etterlatte ser,
og bryr seg lite, om at de for livet og fremtiden ber.

Så hvilket voksenliv kan vi forvente, at de skal servere?
De som skal vokse opp og etter oss levere.
Etter et liv med krig, de som barn fikk matet inn,
og for evig har brent seg inn i et «voksent» barnesinn.

Hvilket liv ønsker vi at menneskeheten i fremtidens skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har hatt det så bra.
De som vokste opp med krig, som barndomsminne.
Vil de noen gang bli glade, eller for alltid fulle av hat og sinne?

Dikt og bilde av Ove Dyrstad

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

God helg 🥳💕

Noe er i gjære og med stormskritt den kommer.
Panikken brer seg, selv om det bare er sommer.
For nå begynner julen, selv om nissen er sommerbrun,
med innkjøp av pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker og kalkun.

For at alt skal være klappet og klart til juleuken,
må en glemme både banken, konto og pengebruken.
For når julebordet om noen måneder, opp skal dekkes,
må de deiligste retter til julen, frem kunne trekkes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Juledesserten må en for all del ikke glemme.
Frukt, nøtter, dadler og fiken, må vi også ha i hjemmet.
Nøtter og julekaker av flere slag, må også til,
for at julen skal bli, som en ønsker og vil.

Så var det julegavene, til hver og en.
Her bør en begynne tidlig, for ikke å bli for sen.
Men, hva skal en kjøpe, de har da alt de trenger.
De får få noen kroner hver, som en under treet slenger.

Men, med juletreet er det overhodet ingen hast.
Det står pyntet og klart på loftet, laget av plast.
Litt miljøvennlig må en jo i julen kunne være,
slik at en helt nye trær, slipper ned å skjære.

Men, hva skjer når datoen på julematen går ut,
mange måneder før jul, må den da legges på lut?
Da blir det lutekjøtt, luteribbe, lutekaker og lutekun i grunn,
hvor alt blir gele og smaker som lutefisk, fra topp til bunn.

En nødløsning for dette kan selvfølgelig være,
at en gambler på at en av erfaring kan lære,
å vente med handelen til det nærmer seg jul,
selv om handelsstanden mener en da ikke er kul.

Men, trenger vi julen halve året, mon tro?
Da er det vel bedre å ta det med knusende ro.
For med likevekt mellom høst,vinter, vår og sommer,
så har vi noe å gle oss til, når julen endelig kommer.

Dikt og tegning av Ove Dyrstad

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER