Dette dikte har blitt liggende her hos meg, det er ingen spesiell grunn. I dag er d et liv er slutt og hun har det den triste dagen, der min mor skal gravlegges, hun har funnet fred❤️. Men mange skal leve lenge, noen får dessverre veldig korte liv på grunn av grusomme kriger mellom maktpersoner. Et nydelig og dypsindig dikt av Oven.
Hvilket liv ønsker vi at fremtiden skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har det så bra.
De som vokser opp, med traumer i minne.
Vil de bli glade, eller fulle av hat og sinne?
Hva vil det i fremtiden, av dem bli,
når lederne, ikke annet i arv, har å gi,
enn et liv med traumer, lidelser og smerter,
noe de med kroppsspråket, så tydelig bekrefter.
Feige som de er, så gjemmer de seg bort,
bak sikkerhetsvakter, i omfang så stort.
Men, når bombene deres faller til jorden, som sne,
bryr de seg lite om at ofrene bare ble ett, to eller tre.
På slagmarken kjempes en meningsløs strid.
Men, ordren forlanger, at de skal gjøre seg flid.
Selv, gir de på toppen, egentlig katten,
om de som faller, bare ble seksten, sytten eller atten.
Så hvorfor bry seg, de kjenner dem jo ikke.
De trenger ikke en gang å senke blikket,
når de liksom inn i øynene, til de etterlatte ser,
og bryr seg lite, om at de for livet og fremtiden ber.
Så hvilket voksenliv kan vi forvente, at de skal servere?
De som skal vokse opp og etter oss levere.
Etter et liv med krig, de som barn fikk matet inn,
og for evig har brent seg inn i et «voksent» barnesinn.
Hvilket liv ønsker vi at menneskeheten i fremtidens skal ha,
når jordens arvtakere, ikke har hatt det så bra.
De som vokste opp med krig, som barndomsminne.
Vil de noen gang bli glade, eller for alltid fulle av hat og sinne?
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Takk til Ove for en god refleksjon 💙
Takk for hyggelig tilbakemelding.
💕
💕🌷
Takk.
💕
Ove er en tenker, og skriver godt og reflektert. 💕
(Kakemonsen fikk som fortjent i går!)
Ja, jeg håper da det.
😉
💕