VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideer om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Jeg har dysleksi så innleggene blir nok krydret med skrivefeil😁. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
Andre dag på tur, da var vi mer mot Las palmas. Den første byen vi stoppet i var Arucas, der var det en stor flott kirke vi var innom, og så tuslet vi litt rundt i byen.
Så gikk ferden videre til Firgas, dette var en mye mindre by, men full av sjarm. Her har de vist nok en vannkilde der en av vanntypene vi får kjøpt her nede kom fra.
Vi skulle i grunnen spise i en liten by som heter Moyo, men da begynte det å regne, og de stengte alt for siesta. Så da dro vi til Agaete, og der fant vi en returant som hadde nydelig sjømat. Tre av oss spiste nydelig paella.
Vi var en liten tur innom Las Palmas også, for sjåføren ville vise oss hvor han hadde bodd for noen år siden.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
I går var det litt av en begivenhetsrik dag, vi fikk være med en som hadde leid bil rundt på øyen. Det var litt vanskelig med veiene siden vi verken hadde skikkelig kart eller gps i bilen.
Men en dyktig sjåfør og en god kartleser så fant vi frem rundtomkring. Og Utrolig nok så fikk jeg sett på nedsiden av «Våres plass» den vi så langt nede i dalen da vi var på tur sist. Og følelsen jeg hadde om at det var stupbratt med stemte jo helt. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat dette gjorde så inntrykk på meg, men det gjorde det.
Dette er det tettstedet /camping vil jeg kalle det man ser når man ser ut fra våres plass.Tenker at det ikke var rart jeg ble litt svimmel da jeg så ned her
Veiene var smale og veldig dårlig holdt, og da vi hadde kjørt et stykke opp på fjellet så kunne man få inntrykk av at vi hadde kjørt oss inn på en sti i stedet for en vei, det var rundt Soria. Det var så smalt og humpete, og STUP BRATT ned. Men det som var det ekleste var at det var så mange syklister som tydeligvis trente der, og jeg var livredd for at de skulle miste balansen å falle rett utfor veien, da hadde det ikke blitt mer sykling for å si det pent.
Vi stoppet flere steder for å nyte synet, og ta bilder. Det var rett og slett bare så fascinerende at ingen av oss hadde ord.
Lille trille som rullet oss rundt i fjellene.
Vi kom ned til et lite sted/by San Bhartokome, der skulle vi fylle bensin, og latteren ble stor da vi oppdaget at pumpen stod langt inne i et hus, så vi måtte parkere på fortauet, så kom det med slangen så vi fikk fylle bensin.
Ved siden av bensinstasjonen eller pumpen er jo rettere å si, lå det en lokal restaurant. Der gikk vi inn og bestilte tapas, siden det ikke hadde noe glutenfritt utenom.
Her snakker vi om svigermorstungeMange forskjellige svigermorstunger
Vi var sultne og maten nydelig, så jeg glemte helt å ta bilder. Men ved å se at alt er tørket bort så sier det vel noe om hvor godt det var.
Vi kjørte videre til Santa Lucia, men det får dere se i morgen, for det tar mange timer å laste opp så mange bilder.
I går var vi på en tur jeg var med noen jeg møtte i fjord da jeg var aleine her nede. Jeg spurte etter hvor jeg skulle gå, og de sa jeg kunne gå med det, det kan du lese om HER
Siden vi bor på andre siden av dalen tok vi taxi opp så langt veien går. Og så gikk vi oppover i rekke og rad. I dag hadde vi med oss en til som heter Tore.
Man bare føller veien til det står skilt “Evindsplass og Våresplass”. Vår sti til Våresplass gikk til høyre innover.
Vi stoppet så vidt opp på Våres plass, før vi trakket videre mort Karpedammen.
Det var temmelig langt ned her. Det vi ser er en campingplass der det også er Rock the Mountains GC
Dette er en hule som det har bod folk i
Etter Våresplass gikk vi videre inn til høyre, helt til stien delte seg igjen, da gikk vi til venstre.
Da ser vi karpedammen i bunnen. Det var skilpadder der også. Det var et skikkelig artig syn. Det var ikke så enkelt å ta bilde av det for det var et høyt gjerde rundt, naturlig nok. Så trasket vi videre og kom ned igjen på samme sted. Da vi kom til Puerto Rico hadde vi gått litt over 1.4 mil.
Siden vi ikke fikk tak i taxi så spiste vi litt og så gikk vi på besøk til Britt Elin og Karsten som også har kommet ned. Der fikk vi servert den beste Mojitoen og andre godsaker. En skikkelig koselig dag.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Selv om det ikke er mer en en normal sommertemperatur i Bergen, så er det herlig. Nå har vi lagt på stranden, tatt småturer, og nå tok vi turen over fjellet til Arguineguín. Selv om det er reine ørkenlandskapet her, så er det mye grønnere en i fjor. Og siden vi har vinter hjemme, så var det en herlig temperatur å gå i.
Her har jeg tatt bilder uten folk, men det var reine folkevandringen over fjellet, de fleste var norsk.
Arguineguín er en liten fredelig by som man også kan gå til det meste over stranden. Men da har vi gått opp Nydalen og ned fra der de t kunstene bor i en hule.
Da vi kom til Arguineguín var det lunsjtid, og å finne restauranter som har glutenfri mat er ikke lett. Men i fjor var jeg på en resturat “Taste bistro” i Arguineguín, da jeg var på tur der, så da gikk vi der etter å ha fått ei, nei og atter nei på de andre stedene. Der fikk jeg deilig glutenfri hamburger, og en nydelig hamburgerbrød til. Så har du/dere brukt for glutenfri mat, kan dette stedet anbefales. Vi begynte å gå langs stranden hjem igjen, men da sa min rygg stopp så fra Lyngsenteret tok vi taxi hjem.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
I fjord ble det mye trappegåing, og det blir det enda mer av i år, for nå går vi opp alle trappene fra stranden, og helt opp på toppen. Første gangen vi gikk opp må jeg innrømme jeg var helt pest da jeg kom på toppen, men i dag føltes det allerede bedre heldigvis. Turen begynner helt nede ved stranden inne i Puerto Rico, og ender oppe på toppen, men vi bor jo over Europasenteret, så det er enda flere trapper før vi er på hotellet. Her kan du se trappetrolls trimmen 2022
Her ser dere marinaen til høyre, og da har vi gått noen trapper allerede.Trappetrollet er en kjempegod trener.Og da begynner vi på den lengste delen.Men høyt oppe får man jo nydelig utsikt.Må sjekke pulsen ☺️Det er bare å gå på, det nærmer seg toppenDa er vi oppe. Men fortsatt mange trapper og et stykke å gå før vi er hjemme.
Flott å se utoverOpp og opp, snart fremme. Her går vi gjennom Europasenteret.På hotellet, og her er det enda flere trapper opp. Men i morgen skal jeg få nytt rom vedsiden av Laila og Lillian, det blir mye kjekkere.
Hildegunn ble så inspirert av turen og trollet i Aurlandsdalen, at hun skrev denne artige teksten!
I Aurlandsdalen finner du ikke bare vill og vakker natur. Dette trollet holder også hus der. Så når du ser dette svære trollet, garanterer jeg deg en opplevelse helt utenom det vanlige! Aurlandsdalen er et eventyr å vandre i, og selvsagt hører et troll hjemme i dette eventyret Trollet har et lurt smil, og det ser ut som det står og humrer. Ikke så rart det når det får se så masse morsomme turfolk som blir både stum av beundring når de ser trollet, og som går banansas og knipser i vei for å ta bilder av trollet! HER kan du se innlegg fra turen jeg hadde til Aurlandsdalen. HER kan du sen innlegg fra turmat som funket som en kule. Snipp, snapp, snute så var dette eventyret om trollet ute
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Da jeg var på tur i Aurlandsdalen hadde jeg med meg havregryn for å lage havregrøt på veien som niste. De med i termosen var dessverre er jo godt med noe varmt, og det sitter i magen. Men vannet jeg hadde fått med meg var dessverre ikke varmt, så jeg tok den med meg hjem igjen. Men det måtte prøves hvordan det ble med bare kokende vann, så jeg lagde i går med vann fra vannkokeren. Og det fungerte som en kule, så havregrøt kan man lage om man bare har mulighet til varmt vann. Det er superenkel turmat, og om man ikke har komfyr i en periode eller på jobben.
Ha havregryn og salt i en skål, hell på kokende vann, og rør det sammen. Er grøten for tykk har du litt mer væske i.
Ha på kanel helst Ceylon som er ekte kanel. Kanel er bra for å holde blodsukkeret stabilt, og havregryn hjelper å holde kolesterol og blodtrykk nede.
Jeg har alltid en klatt smør og rosiner på også. På turen hadde jeg med meg rosinene hadde jeg i en liten pose, og jeg hadde kjøpt en porsjonspakke med smør
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Aurlandsdalen er et eventyr, men ikke helt ufarlig. Det er steile fjellsider der det stadig faller ned større og mindre steiner, og store deler av turen er det stupbratt og høyt på ene siden.
Turen er 1.9 km lang, og det er nokså steinete på siste delen av ruten. Til tross for alt dette er det likevel verd turen, for det er så uendelig vilt og vakkert, selv i regn.
Jeg ble invitert med av en turgruppe som heter Labbetus, med noen utrolig spreke pensjonister, de gikk meg en høy gang. Denne turen har jeg gått en gang før for 4 år siden, men det var mye jeg ikke kan huske fra sist, så det var veldig kjekt å gå den igjen.
Vi overnattet på Østerbø Fjellhytte, der vi fikk utrolig nydelig mat, som var både hjemmelaget og billig. Glutenfri mat var ikke noe problem, når jeg sa fra om de på forhånd, og jeg betalte ikke en krone mer en de andre, så her kan man trygt overnatte, eller bare ta seg en matbit.
En helt fascinerende byggverk. Stein var det rikelig av, så her har man utnyttet resursene rundt seg.
Siden sist har de laget utedo og teltplass.
Skikkelig trolsk.
Første delen av turen var det tåke og litt regn, men det var varmt å godt så det gjorde ikke mye.
Mektige og steile fjell. De ser ikke så høyt ut, men de skal jeg love deg at det er.
Vi hadde med oss denne staslige damen også, hun tuslet etter eierne sin.
Vetlahelvete er en jettegryte med vann, det er rett og slett magisk.
Her står vi under et fjell og tar bilde på motsatt fjell.
Fossene var enorme.
En gård rett før siste delen av turen, det er vel omtrent 6 km igjen ned.
Trolle i Aurlandsdalen
Om steinen eller huset kom først er uvisst, selv om jeg nok tror de har bygget huset under steinen. De kunne ikke være redd steinras de som bodde her.
Så kom solen på siste del av turen, sikkert for å gjøre den siste delen av turen enklere.
Mye stein og ur på siste delen av turen.
Turen hjem ble lang med den ene stoppen etter det andre, med omkjøring omtrent hele veien fra Voss. Å kjøre fra Aurland til Bergen tar omtrent 2.5 timer, mens vi brukte rundt 5 timer, og det er ikke rart. Det var 6 stopp der vi måtte ha følgebil, et sted der det var trafikkdirigering, og et sted der det var lysregulert med bare en kjørebane. Hurra for veiene på Vestlandet 😁.
Dagen og turen var en opplevelse med kjekke og sosiale folk og en fantastisk natur, så alt i alt var dagen perfekt.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
I går var en av våre få sommerdager her i Bergen, i dag er det høst igjen. Det vi er gode på her er å kaste alt vi har i hendene og ile ut når det bare er opplett. Min svigerinne Lillian har vært på Knapen fjellet før, så vi bestemte oss for å gå der, da kunne jeg gå med en som var kjent og vi kunne samtidig ta stolper, siden jeg aldri har gått her før. Etter turen på Fanafjellet der det var tilsvarende merkede stolper , ble jeg virkelig overasket over nivåforskjellen. Her lå postene nokså tett, det var enkelt å oversiktlig å gå, og om man bare hadde vært litt konsentrat så hadde vi muligens kunne tatt alle på 2.5- 3 timer uten å stresset om jeg hadde planlagt turen litt. På Fanafjellet hadde jeg planlagt turen, men der vasset vi i myr til livet i 7 timer for færre stolper en her, og med samme farger. Denne turen anbefaler jeg aller som kan gå i litt ujevnt terreng, det var en helt fantastisk nydelig tur, ikke for lang, og i et nydelig landskap som for det meste var åpent. Ingen myr og ingen flått, HURRA!
En sort stolpe midt i løypen, det er en rein fryd.
Jeg ble ikke ferdig med karte, og det var verken meningen eller planen, i dag skulle vi kose oss i solen og være sosial. Jeg gleder meg til å gå der igjen for å ta resten av stolpene en dag vi blir velsignet med fint vær igjen.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
