VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideer om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Jeg har dysleksi så innleggene blir nok krydret med skrivefeil😁. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
Det er 1 år og 7 måner siden jeg fikk mitt første barnebarn, utenom Theodor og Mia da som er mine bonusbarnebarn. Den 22 juli har min datter termin og jeg skal bort å passe Alf. Det er veldig spenene når den nye verdensborgeren vil komme, så alt er pakket og klart til å hive meg på et fly. Da Alf ble født var jeg i Puerto Rico og da han ble født gratulerte at på til Dagbladet meg som bestemor. Og jeg ble intervjuet.
Oven har selvfølgelig gått å klekket ut et dikt om dette 😎😍
Ja, nå skal jeg snart bli bestemor, igjen. Men, jeg blir ikke stresset av den grunn, min venn, Jeg har også pakket kofferten, så den står klar, så jeg med sikkerhet, vet hvor jeg tingene mine har.
Så må jeg for all del huske å bestille billett. Ja, når det er gjort, så skal visst alt være komplett. Videre må jeg huske å vekkerklokken stille, ellers så kan dette gå riktig ille.
Nei, stresser gjør jeg over hode ikke. Jeg vil bare ikke gå glipp av øyeblikket. Har jeg nå husket alt som skal pakkes? Ja, alt som ned i kofferten nå kan trakkes.
Har også skrevet liste over alt jeg må huske. På denne måten kan jeg over hode ikke fuske. Hva? Stresset, jeg? Hva er nå det? Jeg har full kontroll, ja, bare kom å se.
Så kommer dagen da jeg som nybakt bestemor skal reise og et nytt bånd til barnebarnet, jeg nå skal sveise. Det var bare en ting jeg klarte å glemme, det var at kofferten står igjen på trappen hjemme.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Det fødes mange barn for tiden, og det er det største underet man kan få. Selv går jeg å venter på å bli bestemor til en til, det er både uvirkelig, og enormt spennene. Ove har skrevet et nytt dikt om livets under, og selvfølgelig med et glimt i øye, med et alvorlig tema.
Lungene fylles for første gang, med et påfølgende skrik, som i en klagesang. For her ute var det både lyst, bråkete og kaldt. Ja, sånn ble starten, helt kort fortalt.
Jeg ble så pusset og gnikket fra topp til tå, før jeg ble lagt til mors bryst, sånn helt uten en tråd. Så fikk mor seg en pause, det var visst planen. I mens ble jeg matet, rett fra tappekranen.
En kjapp liten gulp, samt en baksmell eller to. Det må til, når jeg ikke rekker å gå på do. Derfor fikk jeg noe rundt magen, som strammet, som visst nok skulle hjelpe, når ulykken først rammet.
En falsk tappekran fikk jeg så stappet i kjeften. Den spyttet jeg ut, for den hadde ikke teften. Men, den ble atter stappet i meg, på ny. Var ikke sikker om jeg skulle smile, grine eller spy.
Så ble jeg flyttet til mitt nye hjem. Her ble jeg møtt, med både kyss, klapp og klem. Ble så lagt på et rom, hvor jeg nå skulle sove. Men, om det ville bli noe soving, kunne jeg ikke love.
Jeg liker aller best å være våken om natten, for da kalles jeg for, «sove nå skatten». Men, hvordan sove, når det over magen trykker og det føles som om tarmene, skal gå i stykker.
Da gjør det godt med litt kyss, klapp og klem, med en påfølgende rap og baksmell, til ære for dem, som alltid er våken, opplagt og klare, til å varte meg opp, for sånn er det bare.
Bilder og dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Oven er både flink å trene å være motivert for trening. Og har denne gange skrevet noe muntre ord om emne.
Vi trener og sliter så svetten driver og vi gir oss ikke, før vi etter pusten hiver. Men, når kroppen er ferdig , så tar vi litt til. Nei, en kommer ikke langt med å bare være for snill.
Dette gjør vi frivillig året rundt, for det skal visst nok være så kjempe sunt. Litt smerter i muskler og sener må til, om resultatet skal bli som en ønsker og vil.
Men, så kommer det noe vi kaller for fri, eller ferie om du vil, det er da du får svi. Ukene går fort og du treningen forsømmer og etter uker, musklene for krefter seg tømmer.
Kroppen som før ferien var stram og fin, ser nå ut som en tørket sun made rosin. Så da er det bare å begynne på ny med gangsperre, svette og nesen i sky.
Nei, her er det ingen tid å miste det er bare å følge den oppsatte liste, med øvelser som instruktøren deg har gitt, så ser du selv hva resultatet har blitt.
Når du endelig begynner å få kroppen tilbake. Så er der alltid en liten hake for når rukkene etter rosinen er rettet opp kommer ferien på ny, med atter en treningstopp.
Bilde og dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Ove ble utfordret av Hverdagsmagi til å skrive rundt «A man gotta do what a man gotta do» og det ble ikke bare en variant av dikte denne gangen, det ble to ulike dikt. Han ville jeg skulle velge, men det var ikke lett, så du kan selv avgjøre hvilke du liker best?
Når jeg blir stor , skal jeg bli vellykket og rik. Ja, vasse i penger og alltid ha det slik. Livets problemer, skal ordne seg selv og jeg skal bare leve livet og ha det vell.
Et hus skal jeg ha, så stort som et slott. Nei, jeg skal ikke leve på et trangt lite kott. Tjenere burde jeg vel også kunne hatt, så skal jeg selvsagt unngå å betale skatt.
På denne måten blir jeg mektig og rik Noe annet ville bare ansees som et kjempesvik, mot meg selv og min egen tenkte livsstil, hvor kurven skal peke opp og ikke lekke som en sil.
Men, noen sier at det er dyrt å hjemmefra bo, Dette er noe jeg personlig har vanskelig for å tro. For i kjellerstuen hjemme bor jeg jo gratis, med kost og losji, uten å tenke på kostpris.
A man gotta do what a man gotta do Ja, livet er herlig, da e ikkje te å tru. Man Cave i kjellerstuen, med tv og spill, så er livet akkurat som jeg selv ønsker og vil.
Men, mor har begynt å gnage om å flytte ut, noe jeg ikke liker og prøver med en henge trut. Det hjelper så lite, for mor er bestemt for hun mener jeg lever så altfor bekvemt.
Drømmen om slottet, fikk plutselig vinger og økonomien fra hundre til null den svinger. Så må jeg nok skaffe meg en jobb eller to, om jeg skal finne meg et trygt sted å bo.
En trang liten hybel, jeg finner til slutt. Etter endt dag på jobben, er jeg fullstendig skutt. At livet var så hardt, var ikkje te å tru. But a man gotta do what a man gotta do…
«A man gotta do what a man gotta do» Versjon 2
Alt hva fedrene har kjempet, så har visst mødrene alltid rett. De kaller det visst for bondevett Men, logikken i dette, har vi aldri sett.
Hva er så logisk og hva er fornuft når svarene de gir, behandles som luft. Hva skal vi tro på, når vi på virkeligheten ser, at de står bakom ryggen din og smiler og ler.
Vi mannfolk tror at vi klarer alt, men klarer vi oss uten kvinnen, ærlig talt? Bak mannens suksess, står det ofte en kvinne og det må vel til for at vi også skal vinne.
Hva skulle vi ha gjort uten kvinnen, mon tro når vi sliter med å legge sammen to pluss to. Reknestykket for mannfolk er enkelt og greit så lenge saldoen viser siffer, som er runde og feit.
Vi snakker ikke alltid om kroner og øre, men styring av hjem og barn, så far sin jobb, får gjøre. I tillegg til hus og barn, så ønsker hun selv en karriere, noe som kan bli tungt for mannen å akseptere.
Because a man gotta do, what man gotta do. Nemlig bygge en karriere og aldri slå seg til ro. Så da kone og barna hjemmefra flyttet, så var grunnen at han aldri til signalene lyttet.
Så alt hva fedrene har kjempet, så hadde visst mødrene rett. If a man gotta do what a man gotta do Så hjalp det så lite, når virkeligheten fra livet dro.
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Sankthans er en koselig dag, men på mange måter også nitrist, for da blir det mørkere igjen. Men heldigvis og takk og pris, tar dette en stund, så nå må vi bare NYTE hver dag som går, og gripe øyeblikket.
Når jeg satt å mimret kom jeg på en artig historie på Sankthans der jeg bodde før. Det var et skikkelig Bergensvær, og noen av oss som hadde barn, ble enige om å komme sammen å grille pølser i ovnen. Men da vi skulle skru på ovnen så var det ikke grillfunksjon på steikeovnen til det vi skulle være, så vi lo høyt og lenge, og kokte pølsene🤣.
Ove har skrevet et dikt om Sankthans, og da ønsker jeg dere en fantastisk fin feiring, helg og god sommer.
Solen har snudd og begynner nå å dale og faller nå sakte imot en vinterdvale. Dagene blir sakte men sikkert kortere og nettene blir påfallende mye sortere.
Men før dette mørke får lov til å komme så graver vi dypt i hver en lomme og feirer sankthans med pølse, brus og is og brenner bål på tradisjonelt vis.
Noen vil sikkert på denne kvelden også bade, selv om vannet er kaldt og gjøken for lengst har sagt hade. Så koser vi oss både å land eller ombord i en båt, ja, selv om det regner noen dråper og vi blir litt vå
t. I mens noen møtes rundt sankthansbålet sverger andre til grilling av biffen på stålet. Vi har alle våres egen tradisjon denne dagen, hvor barna spiser så mye pølse, at de får vond i magen.
Når sankthans kvelden omsider er over og barna nå langt ut på neste dag sover. For skoleferien har nå endelig for barna begynt og kan nyte seine sommer kvelder i tykt og tynt.
Så lær deg disse lyse sommerkvelder å nyte. For gjør du ikke det, kan du heller ikke syte, når vintermørket over oss kommer, og det gjenstår måneder, til det atter blir sommer.
Dikta av Ove Dyrstad og bildene er mine.
Pølser i torilla med chilimajones er min favoritt med pølser for tiden du kan se HER og HER
Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER.
Å få være bestemor er noe av det mest fantastiske man kan bli. Jeg har vært veldig heldig å få ha bonusbarnebarn og familie i rundt 15 år, og det har begynt å bli store Theodor og Mia. Og så kom lille Alf, og han er enda et stort under, og jeg har fått blitt godt kjent med han.
Oven har kjørt og hentet meg på flyplassen når jeg har dratt bort til Oslo, og ser slakte som han henter igjen, og dette har inspirert han til å skrive et “bestemor” dikt. Han finner det humoristiske i det meste, og får frem poeng etter poeng!😂
Det å endelig få lov å kalle seg bestemor, er en opplevelse så uendelig kjempestor. Ja, nå når barna endelig har begynt å gyte, er det bare å begynne å ringe rundt å skryte.
Fra nå av blir bestemor den nye paparazzi, med minnekort så fult at det ikke er mer plass i. Og når denne er full, hun kjøper en ny Nei, ingen skal komme her å si, at hun ikke er kry.
Hun kan rett og slett ikke få nok av gullet. Så derfor må foreldrene slutte med dette tullet, om at bestemor nå for gammel har blitt, til å holde barnets tempo, uten å bli utslitt.
Dette vil ikke bestemor høre noe om. Men, etter timer med gullet, er hun rimelig tom. Utslitt, hun med fingrene på magen trommer, når atter noe spennende i bleien kommer.
Tiden går fort og barnet vokser med og det hurtig løper rundt og river ned. Ja, bestemor har nå sin fulle hyre når hun barnets tempo skal prøve å styre.
Plutselig blir barnet helt illrød i trynet og bestemor løfter på det ene øyenbrynet og spør så barnet hva det gjør… Det svarer med trykkende stemme «Ikke spør!»
Dikt av Ove Dyrstad og denne gangen er bilde tatt av meg, av lille bestemorgullet.
Oven har slått til igjen, nå som han har fått lest det meste om bloggtreffet, og han som oss andre har latt seg imponere over Kari (Kari Engevik blogg)som arrangerte et fantastisk bloggtreff. Kos deg masse og nyt disse herlig og humoristiske ordene, og riktig god helg!
Så var det over, Bloggtreff 2023 og vi har en person vi kan takke for det, at vi fikk kost oss inne og ute i det fri, på tur gjennom Trondheim med Elvis og Kari.
Det startet på hotellet, med rapping og dikt, noe som indikerte, hva som ville komme på sikt. Med solbriller og parykk, de ble alle så fine som under cover Blogger, skjulte de hver en mine.
Som topp blogger, må en fra paparazzi seg gjemme, så uten briller og parykk, kan du dette bare glemme. Ja, kjendislivet har sin egen høye pris, for det humper og går på sitt eget sett og vis.
Så var det spørsmål om hvem som er hvem, med Fun Fact konkurranse, så kom dette frem, hvem sin Blogg, som var lest eller ikke. Hvem kjente til alle, til punkt og prikke?
Midt i all glede og latter, skjedde også det triste. At noe kom til å skje, det var det jeg visste. Dette gjorde at bena ble slitne og hælene røde, noe som skjedde den Dagen da Elvis døde.
Men når enden er god, er allting godt så sørget Kari for at alle fikk en opplevelse så flott. Men, nå må både Elvis og Kari, batteriene lade, når hun til alle Bloggerene, nå har sagt hade.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Denne historien har jeg fortalt, og ledd av mange ganger. Min bror Ove sin introduksjon for sushi for en god del år siden 😂
Dette hendte meg noen år tilbake, hvor jeg nesten mistet både hodet, hals og hake. Jeg var i Amsterdam på en fin, fin restaurant og dette ble for aller første og siste gang.
Sushi restaurant av Michelin, med mange stjerner. Her fikk jeg smake en meget effektiv, hår fjerner. Ja, en type som ristet meg godt i salaten og hvor alle som satt rundt meg, fikk hår i maten.
Jeg fikk utdelt to hesjestaur, av type miniatyr, noe som ene og alene, skapte en masse styr. Det var disse som skulle gaffel og kniv erstatte, men, hvordan dette skulle gå, kunne jeg ikke fatte.
Betjeningen var hjelpsom, tålmodig og grei, når de med hele sitt hjerte, forsøkte å lære meg, hvordan jeg staurene skulle klare å bruke, slik at de slapp å jobbe overtid, hele neste uke.
De prøvde med hyssing og gummistrikk, men det sier seg selv, hvordan dette gikk. Uansett hvor mye de kjempet og prøvde så hjalp det lite, selv hvor hardt jeg øvde.
Til slutt ga de opp og gav meg gaffel og kniv og skrinla prosjektet, med pinner så stiv. Endelig kunne jeg begynne å spise, sushién på fatet, ja uten å grise.
Så kom der en skål, i tillegg til maten, og det var her jeg klarte å tråkke i salaten. I skålen var det saus og en klump med kryddersmør, ja en smørblanding, som kan åpne hver en dør.
Jeg tenkte at «dette var ikke store klatten» og hev den i trynet og løftet på hatten. Det var da det smalt, så tennene skranglet og håret forsvant, i mens jeg rundt bordet sjanglet.
Wasabi er ikke hva jeg kryddersmør kaller, noe du erfarer, når hår og tenner rundt deg faller. Moralen må bli, at sushi også deilig smaker, dersom du Wasabién, riktig i fisken baker.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Min bror Ove er utdannet fysioterapeut og er levende opptatt av yrket, og her har han skrevet et dikt om kronisk syke som har konstante smerter.
Hva er smerte og hva duger den til? Er den bare vond, eller også litt snill? Smerten er normalt til for å beskytte oss, så hva skjer om den snur seg mot kroppen, for å slåss?
Når kroppen angripes, med smerter og sinne, da starter en borgerkrig, som ingen kan vinne. Når kroppen og hjernen ikke samme språk snakker, så ender det med, at de på hverandre hakker.
Når kroppens smerteforsvar, sakte brytes ned, så forandres den til smerter i kroppen et sted. Et sted som hjernen for alltid vil huske, når nevesystemet sakte, begynner å fuske.
Når systemet som smertene i kroppen skal hemme, skifter side og nå vil smertene, begynne å fremme. Sammen med smerten, kommer følelser og tanker, noe som igjen sender smertene på vide vanker.
Styrken på smerten kan andre verken føle eller se, så det å måle smerten, er ikke enkelt, bare det. De lever i ett skall, som skjuler denne smerten og de kan fort bli oppfattet, som prinsessen på erten.
Når kroppen starter en krig mot seg selv, så kan livet fort snues til « A living hell » Vi kan tro og vi kan tenke, så mye vi vil, men forstå denne smertekrigen, får vi aldri til.
