Det fødes mange barn for tiden, og det er det største underet man kan få. Selv går jeg å venter på å bli bestemor til en til, det er både uvirkelig, og enormt spennene. Ove har skrevet et nytt dikt om livets under, og selvfølgelig med et glimt i øye, med et alvorlig tema.
Lungene fylles for første gang,
med et påfølgende skrik, som i en klagesang.
For her ute var det både lyst, bråkete og kaldt.
Ja, sånn ble starten, helt kort fortalt.
Jeg ble så pusset og gnikket fra topp til tå,
før jeg ble lagt til mors bryst, sånn helt uten en tråd.
Så fikk mor seg en pause, det var visst planen.
I mens ble jeg matet, rett fra tappekranen.
En kjapp liten gulp, samt en baksmell eller to.
Det må til, når jeg ikke rekker å gå på do.
Derfor fikk jeg noe rundt magen, som strammet,
som visst nok skulle hjelpe, når ulykken først rammet.
En falsk tappekran fikk jeg så stappet i kjeften.
Den spyttet jeg ut, for den hadde ikke teften.
Men, den ble atter stappet i meg, på ny.
Var ikke sikker om jeg skulle smile, grine eller spy.
Så ble jeg flyttet til mitt nye hjem.
Her ble jeg møtt, med både kyss, klapp og klem.
Ble så lagt på et rom, hvor jeg nå skulle sove.
Men, om det ville bli noe soving, kunne jeg ikke love.
Jeg liker aller best å være våken om natten,
for da kalles jeg for, «sove nå skatten».
Men, hvordan sove, når det over magen trykker
og det føles som om tarmene, skal gå i stykker.
Da gjør det godt med litt kyss, klapp og klem,
med en påfølgende rap og baksmell, til ære for dem,
som alltid er våken, opplagt og klare,
til å varte meg opp, for sånn er det bare.
Bilder og dikt av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med venner og familie
Herlig dikt!
Sånn er det bare 😀❤️
Tusen takk. Ha en riktig god helg.
😁💕
så herlig 💕riktig god helg 😁💕
Takk skal du ha og god helg til deg også..
😁💕
Herlig.🙃
Det gleder meg…
😁💕
Sånn er det bare ja – Å komme til verden og å bli foreldre 🙂 Du oppsummerer det veldig greit Ove, og med god humor underveis – som alltid. Eller tatt på kornet 🙂 Gleder meg allerede til neste dikt fra deg 🙂 Spennende nå som morsmiddag/din søster skal bli bestemor for andre gang 🙂
Ja, sånn er det bare. Det må være et sjokk for kroppen å bli født. Hva så med bleien som snurpes rundt livet og for ikke å glemme smukken. Hvorfor må den på død og liv være noe av det første vi stapper i ungen For det første er den unaturlig for barnet. For det andre, så er det en kamp for få dem til å slutte med den. Det blir som å vente på at barnet skal begynne å snakke. Og når det først begynner å snakke, så ber vi det om ikke å mase så fælt. Sånn er det bare…..
Er ikke for første gang, jeg har jo både Alf og Theodor og Mia
Ja du er bonusbestemor også. I tillegg til å bli bestemor for andre gang om ikke lang tid. Heldige deg 🙂 Glad på dine vegne 🙂
💕
Helt herlig – Men hvorfor er det sånn?
EGOISME => for å sette det litt på spissen<=. Vi ønsker oss barn og de skal være snille og rolige, samt sove hele natten… Sånn er det bare
🙂