Dikt av Ove

Oven er i full fyr for tiden og produserer dikt så blekke spruter! Han har fått en utfordring fra Hildegunn med bloggen Hverdagsmagi, og han fikk en laaannnnggg liste over tema. Og dette løste Oven lett med å lage et dikt av det, enkelt å greit 😍 (for man da)

Ha en nydelig fin lørdag🌞

En liste med forslag til dikt jeg fikk,
av Hverdagsmagi, ja grundig til verks hun gikk.
En rekke med stikkord hun i mailen noterte
og lurte på hvordan jeg diktene mine systematiserte.

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Høst, glede og frykt, var blant ordene hun ønsket å ha med
og ord som kreativitet, optimisme og pessimisme ville hun også se.
Mangfold og mental alder var også med på listen,
sammen med ferie og helg, som også ble dratt ut av kisten.

Ja, nå kommer høsten, til glede for noen og frykt for andre.
Hos noen vil kreativiteten og optimismen sammen vandre.
Med gleden over de muligheter høsten dem gir,
kjenner andre hvordan høsten og vinteren i kroppen svir.

Mangfoldet, med sin mentale alder til høsten seg kvier,
imens de om sin pessimisme til denne årstiden, stille tier.
Det meste av det som kalles ferie, er også over,
imens naturen nå tar seg fri og legger seg ned og sover.

Når naturen nå tar seg en velfortjent hvil,
så er det nå hevdet over enhver tvil
at det er i mørketiden vi skulle hatt fri
på linje med syklusen i naturen, så og si.

Men nå er det fredag og endelig kommer helgen
med atter et dikt om å være litt på felgen.
Ja, du får bare ta til takke med det du får
og håpe at alt blir bedre til neste år.

Men, si meg, hva er nå egentlig et dikt?
Er det noe du vil huske og minnes, på sikt?
Eller er det som nyhetene media deg daglig fremmer,
hvor av det er noe du husker og mye du glemmer.

Et dikt kan tolkes på så mange forskjellige måter
hvor noen er rett frem, imens andre fremstår som gåter.
Hvordan de skrevne ord skal forståes eller tolkes
avgjøres av øyet som ser, når diktet skal elskes eller dolkes

Det finnes mange metoder å bruke i et dikt
og kan omhandle glede, sorg, lykke eller konflikt.
En kan også bruke tuss og troll, samt andre vesen
og kan skrives med rim eller rett frem etter nesen.

Ordene som skapes i et nyskrevet dikt
kan enten bli evig hatet eller for alltid likt.
For den som skriver og trekker i snorene,
har ofte en dypere mening, bak de skrevne ordene.

Bilde/tegning og tekst av Ove Dyrstad

Del gjerne innlegget med venner og familieLink til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole HER

9 kommentarer

Last Updated: 08.09.2023

Å lære!

Dikt av Ove

Det er fredag og tradisjonen tro så kommer Oven med et nytt dikt. Han har produsert så mange at det spørs om jeg ikke må legge ut et i morgen eller i nærmeste fremtid igjen. I dag er temaet læring, og vi lærer hele livet om vi vil eller ikke, både bevist og ubevist. Det første 6-7 årene av livet vårt tar vi alt helt ufiltrert inn, og mye av det bruker vi resten av livet på å omlære. Hvor mange av oss har ikke blitt “flink pike”? Eller at gutter gråter ikke, osv. Jeg kunne ønsket at jeg var bevist på dette da jeg hadde små barn, men man kan bare gjøre det beste man kan med den kunnskapen man har.

Riktig god helg!

Allerede før vi blir født, så begynner vi å lære,
om hvordan livet etter normen skal eller burde være.
Gjennom arv og miljø, vi livene våres former,
i en læring skurve, som stiger, når det i livet stormer.

Ja, mye skal sanses og mye skal vi erfare,
at det er noe vi kan forkaste og andre ting bevare.
Det er gjennom sansene vi lærer oss å føle,
om vi skal smile, le, grine eller brøle.

Nyfødte har sitt eget språk, via bevegelser og lyder,
som er viktig å forstå, når vi dette språket tyder
For barna er det viktig å gjøre seg forstått,
slik at livet både blir behagelig, trygt og godt.

For når magen er tom og bleien er mer enn full,
da hjelper det ikke med kos, klapp, eller annet tull.
Nei, da er det bare tre ting i verden som teller
og det er rumpevask, ny bleie og mat, som gjelder.

Hørsel og synssansene, bruker vi mye,
og det vi hører, kan enten bety at vi må løpe, eller lye?

Via synet, ser vi hva andre gjør,
og kan med dette lære noe, vi ikke kunne fra før.

Så var det kunsten å lære seg å gå.
Men, først må en lære seg på bena å stå.
Så må disse to ferdighetene så kombineres,
for at det å kunne gå og løpe, skikkelig kan læres.

Så blir det viktig å få barna til å snakke
og at ordene mamma og pappa, kommer som en pakke.
Etter hvert så snakker de hele tiden,
og får nå beskjed om å spare maset sitt, til siden.

Om arv og miljø skulle ha noe å si,
angående hva vi i livet, har lyst til å bli.
Så enten om vi i livet lykkes eller strever,
så lærer vi noe nytt, så lenge vi lever.

Bilde/tegning og tekst av Ove Dyrstad

6 kommentarer

01.09.2023

Speilet

Blogg, Dikt av Ove

Vi blir eldre hele tiden, men det er gjerne når man bikker det 60 at det går opp for oss hvor skjørt og uendelig kort livet et. Da man var ung hadde man all verdens tid, og man hadde uendelig med tid, men så “PLUTSELIG”, BANG, så innser man at tiden holder på å løpe fra oss….. Med dette flotte og reflekterte dikte av Oven, ønsker jeg en riktig god helg.

Speilet er et bilde på selve livet,
som vinden, når den blåser mildt gjennom sivet.
Det spirer og gror og vokser seg stort.
Men, innser ikke at livet, går så altfor fort.

Det starter med et frø, som slår rot i grunnen
og kjemper seg frem mot lyset, fra bunnen.
Det sakte men sikkert mot lyset seg strekker
og blir sterkt nok til at det i vinden, ikke brekker.

Ungt og elastisk det i vinden seg bøyer
og uten problemer, det i leddene seg tøyer.
Det speiler seg i vannet og drømmer seg bort
og ønsker at det snart, blir voksent og stort.

Hva kan en nå som halvt voksen gjøre,
bortsett fra med strømmen, å la seg føre.
For, tiden går seint, men burde gått fort.
Som voksen, ville jeg fått så mye mer gjort.

Men, tiden går jevnt og står aldri stille
før en innser at livet som fersk, ikke var så ille.
Men, den tiden har dessverre nå gått over.
Noe som skjer, når en gjennom livet sitt sover.

Som voksen du plutselig våkner og ser,
at livet du ønsket, nå står bak deg og ler.
I speilbildet ser du nå kun et gammelt blikk,
med minner fra en tid, som så fort gjennom livet gikk.

Speilet var selve symbolet på livet,
som vinden, når den blåste fort gjennom sivet.
Det spirte og grodde og vokste seg stort,
før det til slutt visnet hen og sakte gikk bort.

Tekst og bilde av Ove Dyrstad

Del gjerne med venner og kjente.

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole

15 kommentarer

25.08.2023

På den andre siden

Blogg, Dikt av Ove

I dag er det tre uker siden jeg ble bestemor igjen, det er nervepirrende for en mor som ikke kan gjøre noe som helst annet en å vente. Men da telefonen kom om at det hadde fått enda en velskapt nydelig gutt, var jeg helt overveldet av følelse og letters, så den på den yogatimen rant gledestårene fritt.

Oven er en tenker, filosof og en skikkelig kreativ og morsom mann. Han har nå sett dette med fødsel på sin morsomme måte og fått det ned på papiret og i pennen med bilde.

Nyt både diktet og helgen 🥳💕

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå har jeg gjæret og vokst i ni måneder, nøyaktig på tiden.
Så nå er det på tide å flytte ut, til den andre siden.
Men, denne døren ut var da forferdelig trang,
så jeg får vel bruke hodet, ja for aller første gang.

Jeg jobber og sliter med å åpne denne døren.
Ja, de burde da få smurt disse hengslene, for-søren.
Men, til hardere jeg jobber, til mer åpner den seg opp
og plutselig er hele hodet ute, med et lite plopp.

Men, i det jeg får hodet ut gjennom åpningen på falsen,
så griper noe plutselig tak i meg, rundt hode og halsen.
Før jeg fikk tenkt meg om, ble jeg dradd ut gjennom døren
og dette var et sjokk for meg og kroppen, ja, fy-søren.

Det første jeg fikk se, var jordmors «blide» tryne.
Ikke rart jeg skrek meg gul og blå, av dette synet?
Er du sprø kjerring, ser du ikke jeg er naken?
Men, svaret jeg fikk, var hodet ned og en klaps over baken.

Så dette er takken, for jobben jeg har gjort?
Ett klaps over baken, det var ikke særlig stort,
samt dradd etter halsen og hodet, igjennom dørene.
Ja, her gikk det gikk unna, så det suste i ørene.

Videre, stengte hun vei, vann og mat forsynings kanalen.
Si meg, er denne personen, steike, spinn, tussete galen?
Men, før jeg fikk tenkt ferdig denne tanken,
så var navlestrengen kuttet og kommet i sparebanken.

Så fikk jeg da endelig treffe min far og min mor.
Dette var min største lykke, på denne jord.
For etter ni måneder med gjæring og vekst, så kom tiden,
for å flytte ut og oppleve livet, på den andre siden.

Dikt og bilde av Ove Dyrstad

13 kommentarer

Last Updated: 17.08.2023

En godt blandet Blogger meny!

Blogg, Dikt av Ove

Helgens dikt kommer i dag, tidlig helg på meg altså 😉Jeg må si nokså overasket når jeg fikk dette diktet av Oven, han har virkelig satt seg inn i bloggverden, mer en jeg har klart å gjøre. Men nå måtte jeg jo innom å se og lese og jeg både lo og fniste, for her har vi humor, og alvor hånd i hånd. Det er jo så masse flott på bloggene, folk er virkelig kreativ og flink. Hvem har Oven diktet om i dag i sitt dikt mon tro?

Det blogges om mye og mangt i vårt langstrakte land.
Ja, alt fra mat til psykopati, for det går nemlig an.
En mengde med bilder vi på bloggene også finner.
Men, her er det ingen som taper, heller ingen som vinner.

Morsmiddag er både viktig og god i blogge verden å ha.
Og for Hverdagsmagi, er den største gleden, å gjøre andre glad.
Så Spisogspar og kast ikke noe av det som til overs er.
Men det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring, især.

I Tomsmatprat, hvor den viktigste ingrediensen er kjærlighet.
Store og gode ord fra den største bloggeren, ja herlighet.
Matfragrunnenfb, er også kjempegod å putte i munnen,
og sammen med kjærlighet, blir det den beste maten, i grunnen.

Et lett måltid settes fort sammen av en en strikkekjerring i koken,
som på hektiske dager, knapt har tid til en brødskive, i kjøkkenkroken.
I Vibbedille. Norges største Strikkeblogg, er Tante Fortsatt Gal
Her går det stort sett i rett og vrang, men ikke for bred og ikke for smal.

I tillegg til strikking, så er det vel også noen som sitter og syr
og her syes det sikkert klær til både mennesker og dyr.
Vi har Toril sin hverdagsblogg med musikken og kattene.,
så har Happy bilder og inspirerende ord, ja hun deler av disse skattene.

Så har vi Bunny, som er rå og som rett fra leveren snakker,
og jannenordvang, som snakker før hun tenker og lett i salaten trakker?
Docogdask, ja kort fortalt, er så ekte og ærlig, at sammen kan vi klare alt.
Så la oss håpe de får stor suksess med låten, samt rikelig godt betalt.

Til slutt har vi Frodith, så blid, glad og strålende fornøyd
og som har kunnskap om tegnspråk i hendene sine, fortøyd.
Å ha en MEning med på dette laget, er også kjempebra
og i selskap med Elvis, de sammen lasset kan dra.

Her har jeg kokt sammen en gryte med forskjellige blogger,
hvor noen går rundt i fin-skoene, imens andre med klogger.
Alle jobber dere hardt, for å overleve og levere til fristen.
Men, alle kan ikke være den som står øverst på blogge listen…

Dikt og bilde av Ove Dyrstad

12 kommentarer

11.08.2023

Ukjent kjendis

Dikt av Ove

Fredag og det er obligatorisk å ha et dikt av Oven, og her kommer et dikt med ett artig vri. Jeg har kommet hjem fra Bjørg som bor på vakre Andøya, og det har vært en fantastisk opplevelse. Etter hvert skal jeg legge ut bilder, men nå må dere kose dere med ordene fra Ove.

Det startet med ett dikt og en kort novelle,
som jeg lurte på om hun en dom over, kunne felle.
Hun likte så godt mine skrevne røster,
at de plutselig lå på morsmiddag bloggen, til min søster.

Hun spurte så om jeg flere dikt på lager hadde?
Da var det bare å sette seg ned å begynne å kladde.
For hun likte visst det som på døren ble levert
og som senere på Morsmiddags blogg, ble servert.

Mye variert har blitt servert fra menyen
og hver uke har det kommet ut en ny en,
med en variert kvalitet i hver en setning,
men kvaliteten på Morsmiddag, går bare i en retning.

Jeg er ydmyk over alle fine lovord, som jeg høster
og takknemlig for at jeg får skrive på bloggen til min søster
Det er klart at jeg av dette blir både stolt og kry,
men går ikke av den grunn rundt med nesen i sky.

Å gå med nesen i sky og hevet hodet,
hjelper lite på denne siden av vår klode.
For går jeg med nesen opp, som jeg nettopp betegnet,
så ville jeg ha druknet, når jeg er ute i Bergens regnet.

Som ukjent kjendis, jeg videre skriver,
imens jeg fortsatt tegner, kladder og hiver,
ut en masse ideer, som jeg prøver å fortelle
og som begynte med ett enkelt dikt og en kort novelle.

13 kommentarer

08.08.2023

Ferieslutt 2

Blogg, Dikt av Ove

Dette diktet av Oven skulle jeg ha postet for neon dager siden, men ikke alltid at ting blir som det burde! Men her kommer del 2 av ferieslutt, vi trenger noen å trekke på smilebåndet av nå.

Så var sommeren og ferien, plutselig over,
men jeg ligger ikke lenger i hengekøyen og sover.
Jeg våkner nå på bakken, i en dam.
Hvorfor kjøpte jeg hengekøye og ikke en pram?

Hvor ble nå sommerferien egentlig av,
sammen med arbeidslysten, sommeren meg gav?
Jo, det var regnet, som arbeidslysten kvelte,
og gjorde at jeg arbeidsoppgavene, skjevt fordelte.

I hodet mitt, er huset nå ferdig skrapet og malt
og har ordnet og fikset i hagen, kort fortalt.
Bilen skinner også som en diamant
og fryseren bogner nå av deilig mat, ikke sant?

Inne i huset skinner alt som solen.
Hadde jeg bare funnet igjen gulvet, sofaen og stolen.
Sengen og kjøkkenet er også borte vekk
og jeg sitter også fast i gulvet, i en kjempediger flekk.

Jeg står rett opp og ned og sliter og drar,
i føttene, som i gulvet etterlater seg fotefar
Hva kan nå denne flekken egentlig være, mon tro.
Er det saften jeg griste på gulvet, for en uke siden, eller to?

Når tåken inne har lagt seg, kan jeg tydelig se,
litt lys fra et vindu, ikke så langt av sted.
Ja, det er vel en meter eller to kan jeg tippe,
for når det gjelder anslag, kan ingen meg av pinnen vippe.

Hadde jeg bare kommet meg løs fra gulvet og saften.
Så kunne jeg få meg en stille og rolig aften,
i hengekøyen et sted der nede i hagen
å sove ut, enten det nå er på ryggen, eller magen.

12 kommentarer

04.08.2023

Ferieslutt

Blogg, Dikt av Ove

Ja, nå er ferien for i år snart over,
men kroppen ligger fortsatt og purker og sover.
Her drømmer jeg om alt som skulle hvert gjort,
men det som ble gjort, var ikke stort.
Først skulle jeg starte med å male hele huset.
Dette ble fort ut av planene mine sluset.
Hvordan male huset, når det høljet ned,
en halv time om dagen, nei jeg fikk ikke fred.
Så skulle jeg styre og stelle litt i hagen,
men ble dessverre, akutt dårlig i magen.
Da kunne jeg jo ikke i hagen stelle,
for tenk om det begynte å tordne å smelle?
Bilen skulle også vært rengjort og vasket,
men ble utsatt, da regnet en halvtime plasket.
Ja, sånn er været nå det er sol og sommer.
Man vet jo aldri, når dette regnet kommer.
Huset skulle også ha vært ryddet og vasket.
Men, jeg mistet motet, da regnet ute plasket.
Da ble det jo så mørkt og trist her inne
og hadde derfor ingenting, på husvasken å vinne.
Jeg skulle også hatt noe mat i magen,
men fryseren er tom og står og iser av nede i hagen.
I tankene, fryseren fra tom til full, jeg forvandler.
Det er derfor jeg ikke går på butikken og handler.
Istedenfor ligger jeg og kuler ́n i hagen,
i en hengekøye, men ikke på magen.
Jeg ligger på ryggen og purker og sover.
Så hvorfor begynne på noe nå, når ferien snart er over.

Del gjerne med venner og kjente.

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram er randistole

4 kommentarer

28.07.2023

Tid!

Dikt av Ove

Dette diktet av Oven har mange bunner, når man tenker over det han skriver så ser man virkelig dybden i det han sier. Og her sitter jeg frynsete og synes at tiden står stille, min eldste datter holder på å føde, og jeg skal bli bestemor igjen. Mange tanker kommer opp igjen fra da jeg fikk mine, og hvor umulig det er å se hvordan deres tid ville bli. Selv ikke min egen tid var umulig å forutse, selv om jeg nok var så pass ung med min førstefødte at jeg tok det meste som det kom! Ha en fantastisk fin helg, med dette vakre diktet 💕☯️

I starten på livet, er vi alle like,
for vi trekker pusten, om vi er gutt eller pike.
Naken og sårbar, så starter vi tiden
og hvem vet, hva som venter siden.

Om livet blir langt, eller om det blir kort,
om tiden går sakte, eller så altfor fort.
Så har vi en lengsel, som et lys i det fjerne.
Ja, et mål, som lyser som en fjerntliggende stjerne.

Vi har håp og vi har drømmer,
som vi ut av tidssekken, sakte tømmer.
Vi bruker vår tid, uten å gjennom tenke,
om vi mulighetene i livet, vil løfte eller senke.

Stormer vil komme og stormer vil gå
og arr etter disse, vi alle vil få.
Men, hvordan vi disse arrene takler,
beror om vi går beint, eller gjennom livet vakler.

Livet består av ulike faser,
noe vi lærer, når stormene rundt oss raser.
Vi lærer å bygge det sterkt og solid,
et tegn på at vi i livet, har gjort oss flid.

Men, om stormen blir hard og til bakken oss slår,
så kan vi med dette slite, i mange år.
Veien tilbake, kan bli hard og lang
og det er ikke sikkert at vi klarer det, engang.

Vi vet ikke stort om hva livet vårt bringer,
enten vi kryper, går eller gjennom livet springer.
Men, når tiden er inne, så er vi alle like,
vi puster ut for siste gang, enten vi er gutt eller pike.

Dikt og bilde av Ove Dyrstad

15 kommentarer

Last Updated: 21.07.2023

Høstens vind

Blogg, Dikt av Ove

Det er snart helg, og Oven har skrevet om tiden vi snart har foran oss, høsten. Det vekket noe barndomsminner med dette dikte, for hvem har vel ikke vært på slang om man bor i nærheten av en frukthage?

Ferien er nå for mange snart over
i mens høsten fortsatt ligger og sover.
Men, snart vil den våkne og i trærne riste
så de fruktene ned på bakken vil miste.

Men det er ikke bare vinden som frukten din stjeler.
For det finnes også noe som kalles uærlige sjeler.
De lurer seg inn i hagen om kvelden,
Ja, i stummende mørke, du ser dem sjelden.

De klatrer stille over grind og gjærer
og smyger seg sakte mot frukten de beærer.
Genser og hette, fylles med så mye de tåler,
før de sakte og stille ut av hagen seg åler.

Men, blir de oppdaget på vei ut av hagen,
da må de enten ofre frukten i hetten eller på magen.
Nå hjelper det lite hvor stille de seg åler,
men må løpe så en ikke ser ræven, for bare skosåler.

Det er andre som også inn i hagen din seg sniker.
Dette er noen du over hodet ikke liker.
Ja, her er det en ting som er helt sikkert,
at denne fienden ser du knapt, selv med kikkert.

Den gjemmer seg godt langt nede i gresset
Dette er noe som øker presset,
på hvordan du frukten din skal beskytte
for at du selv av frukten skal få noe nytte.

Høsten kan være en fruktbar tid,
i hagen hvor du har gjort deg så flid,
med å stelle blomster, gress og frukt,
som tyver og brunsnegler, nå har slukt.

Så til neste år skal du henge opp bjeller,
på gjæret og grind og fra loft til kjeller.
Så dersom noen vil snike seg inn i hagen
så må det gjøres via høstens vind og ikke magen.

Bilde og dikt av Ove Dyrstad

10 kommentarer

Kategori: Dikt av Ove

«Hva er et dikt?»

Å lære!

Speilet

På den andre siden

En godt blandet Blogger meny!

Ukjent kjendis

Ferieslutt 2

Ferieslutt

Tid!

Høstens vind