VELKOMMEN TIL MORSMIDDAGS VERDEN! Alle mine oppskrifter består av mat som er laget fra bunnen av. Her finner du matoppskrifter som inkluderer de aller fleste, og som også er tilpasset de med ulike matallergier. Du finner også oppskrifter på vegansk og vegetarmat. Jeg er utdannet innen ernæring, så gode ernæringsråd får du også. Jeg er glad i å gå turer i skog og mark, og du kan «slå følge» med meg på disse turene. Siden en av mine store lidenskaper er hage -og blomsterstell så skriver jeg også om det når det passer. Det kommer et og annet reisereisebrev i ny og ne, og diverse tips og kreative ideer om alt mulig rart. Morsomme historier fra mitt liv som ikke er helt A4 får du nok også iblant. Jeg har dysleksi så innleggene blir nok krydret med skrivefeil😁. Takk for at nettopp DU stakk innom. Jeg både ser og hører gjerne fra DEG igjen!
Hva er en stige og hva brukes den til? Den kan ta deg fra bakken og til toppen, om du vil. Til toppen av hva, om jeg tør spørre? Jo, opp til de som alltid vil ha sitt på det tørre.
Nederst på stigen, er det lite en får sagt. De er lavest stilt og mest utsatt for forakt. Det er disse som for livets rett må tigge. Ja, sånn er det å lavest på stigen ligge.
Neste trinn, må også på bakken ligge. Liten og på flukt, men lar seg av håpet trigge. Men, de lever som vilt i ingenmannsland, på rømmen fra en egoist, med blod på tann.
Så har vi haiene, som i havet svømmer, på jakt etter pengene, fra andres drømmer. Mange blir lurt av haienes spill og løfter, som bryr seg lite om de havner i skitne grøfter.
Det er ingen som bryr seg om du lever eller dør og ingen spør hvordan du hadde det fra før. Vi går ett trinn opp og vender dem ryggen, og tenker lite på at vi atter setter dem tilbake i skyggen.
Nei, vi ser ikke skogen for bare trær og ser ikke grunnen til at de har kommet her. Vi ser ikke at mange har satt livet på spill, for at én på toppen av stigen, skal få det som han vil
Dikt og bilde av Ove Dyrstad Som har opphavsretten.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen middagstips på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
Denne gangen har min bror Ove overgått seg selv både med bilde og teksten! Ta en titt å se hva du synes, får du noen tanker om eller rundt det så skriv gjerne noen ord, da blir Oven glad!
Mange lever i håp, der andre har makten. Mange må flykte, fra denne forakten. Mange må lide, for disse vonde sider. Mange dør, mens en på sin høye hest rider.
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen middagstips på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER
3 juni blir det bloggtreff i vakre Trondheim, noe jeg gleder meg veldig til. Nå er det alt for lenge siden jeg har vært der, “mitt andre hjem”, jeg bare elsker å være der.
Jeg har klødd meg litt i hode på hvordan jeg skal skrive dette innlegget om bloggtreffet, og at det fortsatt er mulig å melde seg på, og få rabatt på hotell i Trondheim denne helge, og ikke MINST møte nye fantastiske folk, både kjente og ukjente. Gå inn på Kari sin blogg MEning , der finner du alle opplysningene for å bli med, og finner du ikke ut av det så skriver du en kommentar til Kari så svarer denne svært hyggelige trønderen deg.
Vell tilbake til hvordan jeg skulle skrive om dette for at det skal fenge flest mulig, så kom jeg på at jeg har jo en kunstnerisk bror Ove, og han både skriver og tegner helt fantastisk. Så etter jeg la inn bestilling kom både dikt og bilde. Hans svært humoristiske fremstilling på oss bloggere får i alle fall meg til å smile breit. Nå er det ikke helt sikkert at det blir akkurat slik bloggtreffet blir, men man vet aldri når man får Trønderluften i lungene 😂🥳😎. Men uansett så gleder jeg meg til å treffe alle sammen, så hiv deg rundt å bli med på vårens vakreste eventyr!
Det er den tredje juni i Trondheim, det skjer, at et blogger treff, fult av unge kjerringer vi ser. Ja, nå skal det skravles, til taket letter og skal selvsagt holde på, til langt ut i de lyse netter.
Noen av bloggerne er gamle kjente, mens andre er nye i gamet og har noe i vente. Helt nye bånd vil også bli knyttet, og nye ideer blant bloggerne, bli byttet.
Men, hva er natt, for en som på Blogg.no skriver, når de allerede før barne TV, etter pusten hiver. Ja, de gaper så høyt, at vi frokosten kan se. Så en blogger ́s utholdenhet, skal du ikke kimse med.
Holder de seg våken, til etter klokken seks, så går resten på viljen, autopilot og refleks. Men, får de noe ekstra godt og strekt oppi kaffen, så klarer de kanskje å holde oppe, den ene øye klaffen.
Hva gjør man så, når sengen på deg roper og du beina etter deg på gulvet soper. Du ser bare litt på det ene øyet, for det andre sover allerede i øverste køye.
Bloggerne gjør ikke mange sprell, når de sover. For, tiden som Duracell, har nå for lengst gått over. Nå sover de stille og fredelig i hver sin sovesal, og det låter omtrent som en storkamp, på Lerkendal.
Etter blogger treffet, er dere enige om at dette var bra, men gleder seg også til en skal få hjem igjen dra. Når du er vel hjemme og mot sengen skal luske, så tenker du at dette treffet, kommer du alltid til å huske.
God morgen en fin ny mandags morgen, ny dag og nye muligheter til å sette fri kreativiteten. Ove har gitt oss en utfordring i dag, han har skrevet et dikt og han vil at det første vi tenker skal du skrive som kommentar.
Vi er alle mennesker, men vi tenker, handler, lever, oppfatter og tolker forskjellig. Det jeg lurer på er hvordan akkurat du tenker og tolker diktet i forskjellige situasjoner? Hvordan vil du for eksempel tolke diktet, som står under? Tar du utfordringen?
Du ser. Et slag i ansiktet. Du ser såret, du føler smerten.
Det er vår og solen skinner jakke fall her, og det har gått fra 0-20 grader, så jeg har leitet etter tynnere klær. Dette er jeg tydeligvis ikke aleine om, for Ove har skrevet et dikt og tegnet en tegning som virkelig setter fingeren på “utfordringen”. Riktig god helg til dere alle.
Våren har kommet og sommeren står på vent og i spenning vi venter på moten som blir oss sendt. Ja, nå skal det shoppes til kontoen skriker, for det er lyden av våryre kroner, bransjene liker.
Når kvinner bruker penger på det siste innen mote, så klarer også mannen å bruke opp sin egen lille kvote. I mens mor kjøper klær og sko så pengene fyker, så kjøper far et leketøy, som etter dekkene ryker.
I tillegg til klær, må hun også ha sminke. Ekstra dekk og bensin, får også kontoen til å minke. Siden hyller og skap er fylt med årets klær, så må bilen stå ute, selv i regn og dårlig vær.
Det å bli våryr er på ingen måte lett. Vi blir som barn igjen, rett og slett. Vi mister litt av kontrollen over styringen av hodet, men, i år som i fjord, kan vi klare i land å ro det.
Når våren er over, og sommeren har landet, kontoen er tom og økonomien har strandet. Du tar da en sjekk på den kommende apanasjen, så du til neste år, kan bygge på både huset og garasjen.
Min bror Ove har klødd i fingrene igjen, og denne gangen om stolpejakt, han har både skrevet og tegnet! Vi gikk på stolpejakt i Kulturparken i Fana, og da tror jeg at gnisten kom. Det er ikke så rart, for plutselig var det bitt av basillen både han og Lillian, og når hun går ut i lunsjen for å finne stolper, ja da vet man at enn er hektet. Og i går fikk jeg snapp av min søster og svoger som også hadde vært på sin første stolpejakt! Noe kjekkere kan jeg ikke tenke meg å bli hektet på, og det er jo en aktivitet man kan gjøre aleine eller sammen, så HURRA for stolpejakten.
Våren har kommet og fuglene synger og telen har sluppet og jorden den gynger. Ja, nå står halve Norge i stram giv akt, for nå skal de alle sammen på stolpejakt.
Mobiltelefonen er nå ladet i hundre, for nå skal vi alle ut i friluften dundre. Med stolpejakt appen trygt på telefonen, så gjenstår det bare å finne den rette tonen.
Stolpene er plassert i alle typer terreng alt i fra skog, fjell og til blomstereng. Men, er de så lette å finne, som man tror? Ja, frustrasjonen kan gå fra litt til kjempestor.
Det er sant som en sier om å høste som en sår, for det mangler detaljer på kartet du får. Skrenter og stup, er blant detaljer som mangler, noe som kan føre til at du i terrenget sjangler.
Hvor er den fordømte stolpen, som her skulle stått? Hadde den stått der den skulle, hadde alt vært flott. Ja, nå har du trålet området i over en time, før noen klokker, plutselig begynner å kime.
Når du holder kartet i seg hør og bør, så er det bare flaks om kartet står i nord mot sør. Når kartet plutselig med terrenget stemmer, så slipper du å gå på flere slike blemmer.
Det viktigste er at vi kommer oss ut å går, og nyter naturen og opplevelsene vi får. Gi ikke slipp, men fortsett på stolpejakten å tro, selv om du skulle bomme på en stolpe eller to.
Dikt og tegning av Ove Dyrstad!
Del gjerne innlegget med familie og venner
Link til å følge denne bloggen middagstips på Blogvin finner du HER, Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram er randistole HER