Bestemor

Å få være bestemor er noe av det mest fantastiske man kan bli. Jeg har vært veldig heldig å få ha bonusbarnebarn og familie i rundt 15 år, og det har begynt å bli store Theodor og Mia. Og så kom lille Alf, og han er enda et stort under, og jeg har fått blitt godt kjent med han.

Oven har  kjørt og hentet meg på flyplassen når jeg har dratt bort til Oslo, og ser slakte som han henter igjen, og dette har inspirert han til å skrive et “bestemor” dikt.  Han finner det humoristiske i det meste, og får frem poeng etter poeng!

Det å endelig få lov å kalle seg bestemor,
er en opplevelse så uendelig kjempestor.
Ja, nå når barna endelig har begynt å gyte,
er det bare å begynne å ringe rundt å skryte.

Fra nå av blir bestemor den nye paparazzi,
med minnekort så fult at det ikke er mer plass i.
Og når denne er full, hun kjøper en ny
Nei, ingen skal komme her å si, at hun ikke er kry.

Hun kan rett og slett ikke få nok av gullet.
Så derfor må foreldrene slutte med dette tullet,
om at bestemor nå for gammel har blitt,
til å holde barnets tempo, uten å bli utslitt.

Dette vil ikke bestemor høre noe om.
Men, etter timer med gullet, er hun rimelig tom.
Utslitt, hun med fingrene på magen trommer,
når atter noe spennende i bleien kommer.

Tiden går fort og barnet vokser med
og det hurtig løper rundt og river ned.
Ja, bestemor har nå sin fulle hyre
når hun barnets tempo skal prøve å styre.

Plutselig blir barnet helt illrød i trynet
og bestemor løfter på det ene øyenbrynet
og spør så barnet hva det gjør…
Det svarer med trykkende stemme «Ikke spør!»

Dikt av Ove Dyrstad og denne gangen er bilde tatt av meg, av lille bestemorgullet.