Denne historien har jeg fortalt, og ledd av mange ganger. Min bror Ove sin introduksjon for sushi for en god del år siden 😂
Dette hendte meg noen år tilbake,
hvor jeg nesten mistet både hodet, hals og hake.
Jeg var i Amsterdam på en fin, fin restaurant
og dette ble for aller første og siste gang.
Sushi restaurant av Michelin, med mange stjerner.
Her fikk jeg smake en meget effektiv, hår fjerner.
Ja, en type som ristet meg godt i salaten
og hvor alle som satt rundt meg, fikk hår i maten.
Jeg fikk utdelt to hesjestaur, av type miniatyr,
noe som ene og alene, skapte en masse styr.
Det var disse som skulle gaffel og kniv erstatte,
men, hvordan dette skulle gå, kunne jeg ikke fatte.
Betjeningen var hjelpsom, tålmodig og grei,
når de med hele sitt hjerte, forsøkte å lære meg,
hvordan jeg staurene skulle klare å bruke,
slik at de slapp å jobbe overtid, hele neste uke.
De prøvde med hyssing og gummistrikk,
men det sier seg selv, hvordan dette gikk.
Uansett hvor mye de kjempet og prøvde
så hjalp det lite, selv hvor hardt jeg øvde.
Til slutt ga de opp og gav meg gaffel og kniv
og skrinla prosjektet, med pinner så stiv.
Endelig kunne jeg begynne å spise,
sushién på fatet, ja uten å grise.
Så kom der en skål, i tillegg til maten,
og det var her jeg klarte å tråkke i salaten.
I skålen var det saus og en klump med kryddersmør,
ja en smørblanding, som kan åpne hver en dør.
Jeg tenkte at «dette var ikke store klatten»
og hev den i trynet og løftet på hatten.
Det var da det smalt, så tennene skranglet
og håret forsvant, i mens jeg rundt bordet sjanglet.
Wasabi er ikke hva jeg kryddersmør kaller,
noe du erfarer, når hår og tenner rundt deg faller.
Moralen må bli, at sushi også deilig smaker,
dersom du Wasabién, riktig i fisken baker.
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegget med familie og venner
Jeg måtte bare le😂
Nei, det er ikke annet å gjøre. Man lærer av sine feil, the hard way.
😂
Ikke noe annet å gjøre he he