Når kroppen ikke lader (lavt stoffskifte)

Bilde er lånt fra nette

Når ikke noe annet hjelper, da får jeg eksperimentere selv!

Dette blogginnlegget har jeg gått noen runder på om jeg skal publisere eller ikke, men jeg kommer stadig på flere grunner til at jeg bør gjøre det. Denne gangen følger jeg «magefølelsen» og hopper i det med begge beina, så får det stå til.

En kortversjon av bakgrunnen til min handling:

 

Vi har ansvar for egen helse, og det er jeg helt og fullt enig i. Men utfordringen er når jeg selv ikke kan ta valg om for eksempel hvilke medisiner jeg har lyst til å prøve/bruke.

Om jeg kunne, hadde jeg nok unngått alt som heter medisin, siden det er et stort ubehag å svelge medisin/tabletter, og jeg unngår dette så lenge jeg bare kan. Dette er nok litt av grunnen til at jeg har gått alt for lenge og dermed blitt mer og mer elendig.

For rundt 16 år siden fikk jeg påvist for lavt stoffskifte og hadde ikke noe annet valg enn å begynne med medisin for dette. Den gangen drev jeg en bedrift som var den første i Norge som laget mat for mennesker med allergi, diabetes, cøliaki, økologisk mat osv. og hadde utsalg for dette. Jeg jobbet døgnet rundt, så jeg var ikke overrasket over at jeg var sliten, men det som skremte “livsskiten” av meg, for å si det stygt, var at jeg ikke husket fra det ene sekundet til det neste.

At jeg hadde mange andre symptomer på lavt stoffskifte, visste jeg ikke om, og ble heller aldri fortalt det. Men i ettertid skjønner jeg at det var tilfellet. Lykken var derfor enorm da jeg sakte, men sikkert ble mye bedre av å gå på medisin.

En ting jeg fort ble klar over i prosessen med å bli frisk, var at skulle jeg hjelpe kroppen min, måtte jeg spise jevnt og trutt, og kjente viktigheten av å ha et stabilt blodsukker. Om jeg var så dum at jeg ikke spiste når jeg kjente at jeg trengte mat, så besvimte jeg og ble liggende syk resten av den dagen. Dette har heldigvis blitt bedre, men nå er jeg også blitt utrolig flink til å spise jevnt, også å spise mat med lav GI (mat som ikke inneholder raske karbohydrater og får blodsukkeret til å stige), siden dette kjennes riktig for kroppen og helsen min.

En stund før alt dette, hadde jeg funnet ut at min eldste datter ikke tålte melkeprodukter, og det var derfor naturlig at hele familien da minket på inntaket av melkeprodukter også. Dette hadde også en positiv effekt på meg siden jeg ble bedre i magen (hadde stadig forstoppelse og vondt i muskler og ledd, noe som også er symptom på lavt stoffskifte, noe jeg ikke ante den gang).

Den gang da jeg drev bedriften min, ble jeg oppmerksom på mange sammenhenger mellom kosthold og sykdommer, og det ble til at hele familien la om kostholdet i retning av et melkefritt og hvetefritt kosthold. Hvetemelet ble bare byttet ut med speltmel (som inneholder gluten). Dette hadde likevel en positiv effekt på oss alle.

Men etter som årene har gått, har jeg gradvis, og nokså ubevisst gått over til et glutenfritt kosthold. Dette kjentes veldig positivt og godt ut for kropp og helse. Det eneste som var negativt med dette, var at omtrent alle glutenfrie produkter har en skyhøy GI, noe som ikke var, eller er, bra for meg siden jeg må ha stabilt blodsukker.

Derfor spiser jeg svært lite ferdigproduserte glutenfrie produkter, men lager det meste selv. Og dette er vel litt av grunnen til at jeg begynte å skrive matblogg.

Så tilbake til nåtiden J

Jeg, som ikke liker leger, har nå overgått meg selv i legebesøk.

Først fikk jeg store blødninger som ikke ga seg (store blødninger har jeg hatt hele mitt menstruerende liv, så det var jeg vant til, men det brukte å gi seg). Til slutt fikk jeg tabletter som stoppet blødningene,

og etter dette er legen blitt flittig besøkt siden jeg har vært sliten og elendig.

Symptomene/plagene jeg har plaget legen med de siste årene er;

·        TRETT/SLITEN. Enten har jeg ikke fått sove eller så har jeg kunnet sove døgnet rundt. Men uansett hvor mye jeg sov, så ble jeg ikke mer opplagt, det var akkurat som kroppen ikke hadde evnen til å lade.

·        Vonde/betente muskler og ledd

·        Stikning/støtlignende smerter spesielt i fingrene, men også helt generelt.

·        Dårlig konsentrasjon, hukommelsen har i perioder ikke fungert optimalt. Det var på en måte som om hele hjernen var innpakket i Gladpack. Jeg har ikke klart å konsentrere meg med lyder/mennesker rundt meg.

·        Jeg ble tregere og tregere i bevegelsene og fikk ikke noe unna.

·    Jeg har våknet med at jeg hiver etter pusten siden jeg var så tett i nese og hals.

·        Hevelse spesielt rundt øynene og halsen

·        Jeg har snorket så en kunne måle desibelen i mils omkrets ;-).  

·        Svettet svært lite.

·        Frøs døgnet rundt, spesielt på hendene og beina.

·        Flekkvis pigmenttap.

·        Heshet.

·         Nedstemt og hadde mistet helt livsgnisten og hadde følelsen av å bare eksistere, ikke å leve.

·        Uansett hva jeg spiste, hvor lite jeg spiste, eller hvor mye jeg beveget meg, så gikk jeg ikke ned et gram.

 

 

Det «morsomme» med dette er hva legen henger seg opp i.  Jo det er at jeg er nedstemt. MEN hvem i alle vide verdens dager hadde ikke vært nedstemt når man ikke har overskudd for fem øre, og alt man gjør må gjøres med rein viljestyrke?!

Dette sa jeg fra om i klartekst til han, og han tok derfor masse prøver av meg, og stadig nye prøver og legen mener at alt i alt så er jeg helt frisk. HURRA!

På dette stadiet hadde jeg begynt å bli så desperat at jeg begynte å lese om stoffskifte, noe jeg aldri har gjort før. Jeg tror nok jeg var et nokså morsomt syn da øynene ble større og større etterhvert som jeg leste om hvilke symptomer man kan ha ved lavt stoffskifte.

Det var jo som om de beskrev meg med alle mine symptomer som jeg hadde løpt til legen med. Etter enda flere prøver og enda mere venting på at en må ta enda flere prøver, kjente jeg at NÅ var NOK; NOK! For når jeg begynte å tenke meg litt om så har jeg faktisk 7 års skolegang innen ernæring, så da var det bare å lese seg litt opp igjen.

Jeg dro deretter på nærmeste helsekostbutikk og kjøpte en adskillig mengde vitaminer, mineraler og andre produkter som hjelper stoffskiftet. Og det er denne prosessen jeg gjerne vil dele med dere slik at dere også muligens kan ha nytte av dette, siden jeg allerede etter bare en uke har begynt å lade igjen. HALLELULJA!!!!!


Dette er grunnen til at jeg bare bruker smør eller olje i maten og ikke margarin

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18381846)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Denne siden vil jeg dele med dere. Dette er grunnen til at jeg bare bruker smør eller olje i maten.

 

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(18499254)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(19539596)a(2026019)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>