Tid!

Dette diktet av Oven har mange bunner, når man tenker over det han skriver så ser man virkelig dybden i det han sier. Og her sitter jeg frynsete og synes at tiden står stille, min eldste datter holder på å føde, og jeg skal bli bestemor igjen. Mange tanker kommer opp igjen fra da jeg fikk mine, og hvor umulig det er å se hvordan deres tid ville bli. Selv ikke min egen tid var umulig å forutse, selv om jeg nok var så pass ung med min førstefødte at jeg tok det meste som det kom! Ha en fantastisk fin helg, med dette vakre diktet 💕☯️

I starten på livet, er vi alle like,
for vi trekker pusten, om vi er gutt eller pike.
Naken og sårbar, så starter vi tiden
og hvem vet, hva som venter siden.

Om livet blir langt, eller om det blir kort,
om tiden går sakte, eller så altfor fort.
Så har vi en lengsel, som et lys i det fjerne.
Ja, et mål, som lyser som en fjerntliggende stjerne.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi har håp og vi har drømmer,
som vi ut av tidssekken, sakte tømmer.
Vi bruker vår tid, uten å gjennom tenke,
om vi mulighetene i livet, vil løfte eller senke.

Stormer vil komme og stormer vil gå
og arr etter disse, vi alle vil få.
Men, hvordan vi disse arrene takler,
beror om vi går beint, eller gjennom livet vakler.

Livet består av ulike faser,
noe vi lærer, når stormene rundt oss raser.
Vi lærer å bygge det sterkt og solid,
et tegn på at vi i livet, har gjort oss flid.

Men, om stormen blir hard og til bakken oss slår,
så kan vi med dette slite, i mange år.
Veien tilbake, kan bli hard og lang
og det er ikke sikkert at vi klarer det, engang.

Vi vet ikke stort om hva livet vårt bringer,
enten vi kryper, går eller gjennom livet springer.
Men, når tiden er inne, så er vi alle like,
vi puster ut for siste gang, enten vi er gutt eller pike.

Dikt og bilde av Ove Dyrstad