Januar og mer snø en vi noen sjelden opplever i Bergen, så takk og pris så slipper jeg det nå som jeg er her der den varme solen er. Det gjør godt for rehabiliteringen av ryggen, nå kan jeg jo faktisk klare å gå på tur. Sole snudde for snart en måned siden, og det blir veldig sakte lysere, så når jeg kommer hjem vil jeg nok merke stor forskjell. Ovens sitt dikt om solen som er snudd skulle jeg ha lagt ut sist fredag, og så søndag, men hode har ikke virket, men her kommer det 😉
Januar har kommet og solen har endelig snuddm
og mot lysere tider vi nå klokken har skrudd.
Men, vi er fortsatt langt fra tiden, med sol og varme.
I mellomtiden går vi og lengter, i isende kulde og harme.
Godt skal det bli, når vi nå mot varmere tider går,
så slipper bonden å sprenge, når han kornet i åkeren sår.
Men, er det fortsatt for kaldt både inne og ute,
så må en sprenge, for å hjelpe våren å komme i rute.
Selv om solen nå har snudd, så er det riktig ille.
For, det føles faktisk som om at tiden står stille.
Nå må vel snart hvitveisen begynne å spire og gro,
men, først må den gjennom telen, seg klare å sno.
Etter hvert som solen stiger og varmer oss opp,
så vekkes vi opp og strekker vår frosne kropp.
Tiden med kulde og frost er nå endelig over
og naturen ligger ikke lenger i ro og sover.
Men, med sollyset kommer også skyggene frem.
Skygger fra hybelkaniner, skjult i ditt hjem.
Trygt og godt gjemt under sofa, seng og stoler,
men, hybelkaniner og hjem er to motstridene poler.
En annen ting våren og solen også drar frem,
er skitne vinduer, du unngår ikke dem.
For når lyset fra solen knapt nok kommer inn,
må du finne frem, bøtte, såpe, vann og pusseskinn.
Nei, våren og solen kommer ikke alene,
men drar med seg plikter, de er ikke sene.
For selv om temperaturen ikke lenger til minus faller,
så har vi også plikter om våren, som på oss kaller.
Selv om våren og sommeren ble fin og uten en sky,
så kommer alltid høsten ubønnhørlig tilbake på ny.
Da ser vi atter frem til at solen på ny skal vende,
så får vi kanskje en varm og fin sommer igjen, kan hende?
Dikt av Ove Dyrstad
Bildene er mina i dag😎
Hver årstid har sin sjarm. Min favorittårstid er høsten med alle de flotte fargene og den skarpe luften, vel og merke de dagene det ikke er regn og vind da på høsten, men hvor ofte er egentlig det her? 🙂 Måtte le litt når du skrev om våren og hybelkaninene og skitne vinduer – Tatt på kornet igjen! Vi har hatt det vel kaldt de siste dagene. Men snøen kunne holdt seg på fjellet! God helg til dere begge,og kos deg videre i solen Morsmiddag 🙂
Heldigvis så setter vi pris på forskjellige ting, det gjør jo at vi har mangfold
Fint dikt av Oven! Og skitne vinduer er et sikkert vårtegn, ja. 😀
Koselig å se kaffekoppkos i sola! 😉
Ja det er et umistelig tegn når man har grå utsikt fra vinduene. Herlig å kunne gå ut å drikke kaffe og spise frokost.
Ja, våren fører med seg litt av hvert.
Oven kan virkelig leke med ord.
så hyggelig at du er i varmere strøk:)Kunne tenke meg det også:)
Å være i varmen og lyset på denne tiden av året er bare nødvendig for meg nå, det hjelper på alt