En kjapp tur på Ikea er noe alle vet ikke eksiterer! For kommer man inn forbi dørene er det kilometervis med labyrint for å komme seg ut igjen, og tro meg jeg har forsøkt 😁😉. Jeg trodde jeg tok en av snarveiene, men “NOPP” da var jeg tilbake til start. Men i motsetning til min bror, så liker jeg for det meste både Ikea og å skru sammen tingene deres. For det meste er det nokså intuitivt, og så er jo bruksanvisningene heller ikke så verst. Og i tillegg har jo mange også lagt ut hvordan man gjør det på you tube, noe som er ekstra genialt.

Bilde er fra Ikea

 

En vakker solskinnsdag, i forrige uke
og lenge før vi ugresset, måtte begynne å luke.
Så fikk fruen plutselig en akutt idé
om å dra på Ikea, bare for å se !!

Jeg kjente magen begynte å oppføre seg rart.
Var denne idéen egentlig, så kjempe smart?
Det er nemlig noe en i livet kaller for erfaring,
men som for fruen, er en lysende åpenbaring.

Kaldsvetten kom allerede da vi i bilen oss satte,
og i tryne så jeg nok ut som en vettskremt katte.
Panikken økte til nærmere Ikea vi kom
og var sikker på at jeg garantert, kom til å sige om.

Da vi nærmet oss døren, så kom nødbremsen på.
Ikke pokker, om jeg inn i dette huset skulle gå.
Men, blikket fra fruen, mer enn tusen ord sa,
så jeg ombestemte meg umiddelbart, der og da.

Hun tok så den største trallen hun kunne finne.
Hun skulle jo bare se, måtte jeg på henne minne.
Hvem hadde sagt at hun skulle hit, bare for å se?
Hadde hun først kommet hit, så var det for å shoppe.

ÅÅÅ, den var fin, den må jeg bare ha.
En flatpakket kontorpult, i tusen deler, så bra.
Nå måtte jeg ta meg sammen å være stille,
for å klare å unngå å ta meg en hjertepille.

Etter fire timer, var gildet endelig ferdig.
Trallen var full av flatpakkete møbler, en frue verdig.
Ja, nå blir det gøy, når hun delene sammen skal sette.
Men, det er ikke jobben hennes, nå er det jeg som må svette.

Timene og dagene, så sakte, så sakte de går.
Ja, knærne og samtlige muskler i kroppen er sår.
Jeg har også brukt ord, jeg ikke visste jeg kunne
og av alle disse ordene, var ikke alle like sunne.

Når alle møblene endelig er ferdig montert
og kroppen min mildt sagt er lettere punktert.
Da sier fruen noe, som får meg til å spille på alle strenger,
Det er noe hun har glemt, som hun bare må ha, før Ikea stenger.

Dikt av Ove Dyrstad

Del gjerne innlegget med venner og familie😊Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,   Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#Ikea #skrusammenmøbler

Nytt dikt av Oven, og her blir det reflektert over tv programmene 😁
Når en lang og krevende dag er over,
du middagsluren tungt på sofaén sover.
Etter dette, en kjeft kaffe du må ha,
for å klarne hodet, å ha det bra.

Ja, kaffe må til, for å bli klar og våken,
for en kan ikke se på tv, i sove tåken.
Du leter så febrilsk etter fjernkontrollen,
som du finner liggende på tv konsollen.

Uff, nå må du reise deg fra det myke og varme,
vist ikke du kan lure fruen, med litt godlynnet sjarme.
Men, fruen bare lukker døren, med et stille smell.
Så da må du vist klare å hente den selv.

Når du fjernkontrollen endelig har klart å hente,
så er du spent på hvilken tv kveld, du har i vente.
Du finner ikke så mye spennende i grunn,
når du scroller tv- menyen fra topp til bunn.

Håpet ditt om en hyggelig kveld foran tv én,
blir ikke så mye å skryte av på CVén
De har heller ikke i kveld, noe nytt å vise,
for alle programmene fra i går, går i dag igjen i reprise.

Av Ove Dyrstad

 

Del gjerne innlegget med venner og familie😊Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,   Link til å følge meg på facebook finner du HER Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

Tusen takk til dere trofaste lesere, jeg setter enorm pris på dere alla 😍. 8 februar var morsmiddag 12 år, da var jeg på vei hjemover etter å ha vært på Grand Canaria i tre uker, og i går husket jeg ikke på det, men bedre seint en aldri. Her kan du se mitt første innlegg .

På disse årene har det blitt mange innlegg, 2418 står det, men jeg har slettet en god del opp igjennom tidene, så et bra antall etter hvert.

Det var i grunnen min eldste datter Marte som bare lagde en blogg og navnet på den, og sa “Mamma nå har du en blogg”. Den gangen var jeg mildt sakt livredd for å legge ut noe, det var ukjent og jeg viste jo at jeg er dyslektiker og at det kom til å bli mye feilskriving. Det har det også blitt, men heldigvis har det bedret seg med mengdetrening og teknikkene jeg fikk da jeg tok på Unique Mind kurs for mange år siden. Og siden den gangen har jeg jobbet jevnt og trutt ikke bare med dette, men med mange områder i livet mitt som har stoppet meg i å gjøre det jeg ønsker. Så dysleksien har ikke blitt borte, men enormt mye bedre, mange sier det ikke kan se at jeg har det, og det gleder meg stort.

Jeg har vel aldri hatt det store ambisjonene, men det er klart det er kjekt å ligge blant det mest leste bloggene, da er jo ikke det verdiløst det jeg gjør.

Jeg har sett bloggere komme og bloggere gå, noen har lagt øverst på listen og for så å forsvinne  helt, for det blåser av misunnelse på toppene! Jeg tror neppe noen er misunnelig på meg, jeg ligger her å dupper i overflaten, og flyter med.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#blogg #12år #Morsmiddagbestår #morsmiddag  #Middag #middagstips #Morsmiddag #Glutenfritt #Laktosefritt #Matfrabunnen #hjemmelaget

 

 

Alt har en ende, selv denne reisen og skoene. Dette er sko jeg kjøpte en gang jeg var på reise og manglet desperat noe å trakke ned i, og det er akkurat det jeg har gjort. Det har vært kaldere her en jeg noen gang har opplevd, og jeg har lagt med ull hver enste natt, og ikke bare det men ullsokker også. Jeg har virkelig vært stilig med joggebukse, ulltrøye og ullsokker med blinkesko. Nå sier jeg ha det godt både til skoene og stedet og drar hjem.

Det har regnet litt om nettene, men det har virkelig naturen her trengt for nå begynner det virkelig å bli grønnere en jeg noen gang har sett det her nede.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

I går hadde min bror Ove bursdag, HIPP; HIPP HURRA FOR OVE! Jeg kom dessverre ikke på det i går tidlig så da jeg ble minnet på det, var nette så dårlig at jeg ikke fikk lagt ut noe som helst. Nå nærmer det seg hjemreise, og jeg kunne gjerne ha stanset tiden litt så jeg slipper å dra hjem til vinter. Men jeg må vel innrømme at det skal bli godt å komme hjem også til alt det vante, som sengen og internett 🙂

Linda Tetilmo hadde en utfrodring om dikt.

Å stanse tiden, er slettes ikke lett.
Det er bortimot umulig, rett og slett.
Men, det er mange som prøver å tiden stoppe
ved noen år tilbake i tid, å hoppe.

Tiden kommer både snikende og uten nåde,
og det er med tiden du merker at du begynner å få det.
Det oppdages når du gjennom håret grer
og letter på luggen og dette ser.

Når du har kommet deg etter første sjokket
og du for andre gang løfter på pannelokket
Så er dette det første signalet kroppen deg sender,
om at det begynner å lysne, i de stille grender

Men, du har ikke tenkt gi deg uken kamp,
selv om det ikke kan gnikkes vekk med en svamp
Det er da du i panikken, søker fra nord til sør
etter en grei fargetonet og dyktig frisør.

Når du endelig i frisørstolen trygt og godt sitter.
Ja, glemt er da både e-mail, blogg, instagram og twitter.
Å stanse tiden, er hva frisøren til daglig gjør,
ved å gi deg en bunke, med gamle utleste, SE OG HØR.

Når du fargen og humøret tilbake har fått
og du atter føler deg ung, fresh, ny og flott.
Og du spent kommer hjem og spør om det deg kler?
Så viser det seg, at det er ingen som noen forskjell ser.

 

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#Grandcanaria #puertoricko #bursdag #ove #bror

Da jeg gikk ut i dag tidlig så registrerte øyet noe som gjorde at jeg fort flytte foten et annet sted. Trøtt i tryne som jeg er om morgningen så måtte jeg se etter to ganger. Jeg gikk inn igjen for å hente telefonen, og håpet den ville sitter der da jeg hadde funnet mobilen, og det gjorde den. Så tydelig at den likte å være en liten linselus.  Jeg har hørt disse små skapningene mange ganger, men aldri sett det på slikt nært hold før.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#Grandcanaria #puertoricko

I går skulle Lillian møte en venninne, så Laila og jeg bestemte oss for å ta en tur å gå. Og i år har vi ikke gått om grottene øverst i Nydalen. Men i dag hadde vi en utforskertrang, så vi begynte nede i sentrum for å se om det gikk ant å gå opp noen trapper og dermed komme direkte over i Nydalen, men etter mange trapper, og mye leiting fant vi ut at det var nytteløs, så vi gikk ned igjen og tok veien.

For å komme opp til grottene går man veien og trappene selvfølgelig opp på toppen, og så svingte vi inn til høyre til grottene.  Jeg synes det er veldig fascinerende å se hvordan man kan bo slik, men det er vist en gammel tradisjon.

 

 

Det er kunstnere som bor her, og det lager blant annet smykker.

Fra grottene går det i grunnen fin vei helt ned til stranden.

Videre langs sjøkanten, det er masse båter og aktivitet i dag.

På sjømannskirken var det stinn brakke

Lokalbefolkningen fisker og koser seg en lørdag.

Siden vi hadde lyst å se oss litt rundt i dag, så trasket vi gatelangs, og det er masse forskjellige stiler og utrykk over hele byen.

Side om side to totalt forskjellige stiler, her var det på hver side av gaten.

Vi fant Norskeklubben

Vi stakk nesen så vidt innom et kjøpesenter.

Dette vil jeg tro er mer autentisk stil på husene.

Siden det er så vanskelig å laste opp bilder, blir det ikke flere. Men vi spiste en god lunsj og gikk helt tilbake til der man går opp til grottene, da tok vi taxi hjem. Det ble noen kilometer for å si det som det var, det ble faktisk mil.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

 

Her bor vi Nido del aguila.

De to leilighetene på bildet øverst bor vi, med glimt av sjøutsikt.

Her ser vi ned på Amadores stranden, det er tatt fra første leiligheten jeg bodde i. Der måtte jeg ut på terrassen for å ta bilde, for vinduene var frosstet av en eller annen grunn.

Ved inngangen en kveld solen går ned, et nydelig syn.

Fra terrassen en kveld, kan ikke klage på utsikten.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#Grandcanaria #puertoricko

Andre dag på tur,  da var vi mer mot Las palmas. Den første byen vi stoppet i var Arucas, der var det en stor flott kirke vi var innom, og så tuslet vi litt rundt i byen.

 

Så gikk ferden videre til Firgas, dette var en mye mindre by, men full av sjarm. Her har de vist nok en vannkilde der en av vanntypene vi får kjøpt her nede kom fra.

Vi skulle i grunnen spise i en liten by som heter Moyo, men da begynte det å regne, og de stengte alt for siesta. Så da dro vi til Agaete, og der fant vi en returant som hadde nydelig sjømat. Tre av oss spiste nydelig paella.

Vi var en liten tur innom Las Palmas også, for sjåføren ville vise oss hvor han hadde bodd for noen år siden.

 

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

 

 #utpåtur #grandcanaria #Puertorico #småbypågrandcanaria #Arucas #Firgas #Agaete #laspalmas

I forgår da vi var på tur, så var siste byen Santa lucia, resten av turen kan du se HER.

Det var en nydelig liten by, og jeg som ikke er så opptatt av kirker ble bare fjetret av denne altertavlen.

Santa Lucia, som det feirer hvert år

Tavle i fliser av opptoget

 

En by som er verd å besøke.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

 

#Santalucia #utpåtur #grandcanaria #Puertorico #småbypågrandcanaria