Mange valg i livet er tilfeldige, mange ting er veldig ukjent terreng og veldig skremmende. Omtrent slik var det da min eldste datter kom å sa “mamma, nå har du blogg”!
Det var med stor vantro jeg fikk se at bloggen var der, og den het morsmiddag, noe gammeldags muligens, men nå så hun meg gjerne ikke som en ungdom
Så dere kan si det begynte med “a big bang!, eller ikke . Jeg var livredd, men jeg gjorde det likevel!
De første innlegget mitt var ikke akkurat med brask og bram, du kan se HER, andre innlegget var heller ikke det store, men det var nå oppskrift om ikke bilde, HER .
Stadig nye ting kom snikende frem og jeg begynte å ta bilder av maten, ikke de beste i verden, men jeg gjorde så godt jeg kunne.
Det som var skikkelig vanskelig var at jeg ikke turte å legge ut noe som helst uten at noen hadde lest og rettet det før jeg la det ut. De ble mye masing og tjasing, og venting på at noen kunne lese igjennom det jeg hadde skrevet. Til slutt ble det min kjære nabo Aksel som ble den jeg plaget omtrent daglig. Han var lærer og hadde sine egne meninger om hvordan ting skulle være korrekt, selv om han av og til syntes det var veldig morsomt med noen av mine selvlagde ord, som var noe mellom bokmål og nynorsk, med innsalg av Gresk. Vi kunne være fykende uenig noen ganger, og hjertens enig andre ganger, og for det meste var jeg bare utrolig glad for å få hjelp til å rette alle feilene som jeg hadde skrevet. Det var mange kjekke stunder, og jeg er utrolig takknemlige for all den tiden omsorgen og hjelpen jeg fikk. Aksel ble dessverre syk å døde i fjord, det var ufattelig trist og vi er mange som savner han. Men jeg hører han stadig vekk der han korrigerer, ler og gir optimisme. Stadig støtt hører jeg, han i øre og i hjerte der han korrigerer, applauderer og smiler så hjertelig fint. Hvil på dine laurbær nå kjære Aksel, det fortjener du 💖.
På 11 år har jeg både skrevet og gjort mye rart opp igjennom disse årene. Det var også en tid der jeg var så syk at jeg ikke hadde ork til noe som helst, så jeg var borte lenge fra skrivingen, og det var en helt riktig avgjørelse. Men så en dag la jeg ut oppskrift på Tacokrydder HER, og det ble masse folk som leste den. Så begynte Mariann alias LILLASJE Lom at jeg gjerne burde begynne igjen å blogge. Da var helsen på et bedre sted så jeg tenkte at ok, jeg kan slutte når jeg vill. Og begynte igjen.
Det var da det smalt “BANG”
Da kom super woman Hildegunn på banen.
Hun har støttet meg, pusjet meg, har troen på meg og uendelig mange gode ideer. Så nå har bloggen vært både på 2 og 3 plass blant Norges mest leste blogger.
Heldigvis har andre venner også delt og vært veldig snille med gode ord og delinger. Så jeg må bare bøye meg i støvet for all god hjelp og støtte fra alle kjente og ukjente.
Keep walking ! En 💖klem fra meg til deg. Takk for du føller bloggen, det setter jeg uendelig pris på💖
Del gjerne med venner og kjente.
Hei!
Så artig å lese om hvordan du ble til i bloggverden 🙂
Det er et greit sted å dele det man har lyst å dele synes jeg 🙂
Jeg begynte forsiktig. Hadde lyst å ha en plattform å dele mine dikt – og etter som åra har gått har det blitt mer og mer av det meste 🙂
Lag deg en fin dag 🙂
Ja man blir litt bitt av basillen. I dag skal jeg hente ved så det blir en helt fantastisk dag som varmer veldig mange ganger. Tusen takk det samme til deg 💖
Så fint å høre om bloggreisen din! Og tusen takk for fine ord 💕 Jeg har lært mye av dette. Masse lykke til videre på bloggferden! Klem fra “manageren din på gøy” /Hildegunn
Så fint å høre om bloggreisen din! Og tusen takk for fine ord 💕 Jeg har lært mye av dette. Masse lykke til videre på bloggferden! Klem fra “manageren din på gøy” /Hildegunn
Tusen takk Hildegunn, men det er nok jeg som må takke 💖
Syns du er helt fantastisk både med bloggen din og ellers i det vennskap eg har fått med deg!!
Du motiverer meg stadig vekk❤😁 min egen PT er du blitt!!
Stor klem til deg som er til inspirasjon med mange ting i livet!!
Klem fra Randi
Tusen takk snille deg 💖
Jeg synes der er artig historie og du gjør det veldig bra.
Hjelpen med skrivingen skulle jeg hatt, men det er ikke enkelt å spørre noen flere ganger:)
Lykke til:)
Nei det kan jeg litt om, men jeg er utrolig heldig som fikk hjelp av min gamle nabo. Kan jo hende det er noen rundt deg som er ensom og som er flink med språk. Be noen på kaffe eller noe.