Veien mot halvmaraton

Categories Veien mot halvmaraton

Ja, ja, ja, da har jeg jammen løpt litt i dag, hvem skulle vel tro det………. Jeg løpte ikke langt, ikke fort og stilen var som Edina i serien om Pettsy og Edina (som nå blir til film he he), MEN jeg gjorde det! Løypen var på rundt 8 km.og er nokså mye opp og nedoverbakker, jeg “løp” ned og krøp opp 😉 Jeg brukte 1 time og 14 minutter, gjerne ikke direkte imponerende, men hadde dere vist hvor dårlig jeg har vært så er dette utrolig bra. Helt ærlig har jeg ikke løpt så langt noen gang i mitt liv før. Jeg har lavt stoffskifte og slitt helt utrolig i hele mitt liv med det, men jeg tok grep og dro til Balderklinikken i Oslo og fikk en annen type stoffskiftemedisin. Siden legen jeg hadde den gang mente jeg var frisk, selv om jeg ikke ladet. (vil du se artikkelen finner du den HER)

Medisinen heter Armour og den må jeg foreløbig betale selv og den er svindyr, siden HELFO mener at alle i hele Norge som har problemer med stoffskifte skal bruke samme stoffskiftemedisinen. Har dere hørt slik galskap???? Hvilke andre sykdommer har kun en type tabletter å velge mellom????. Jeg bruker allergimedisin, der er det mange typer medisin å velge mellom. Jeg var allergisk (ironisk nok) mot den allergimedisinen som liksom er lik Zyrtek. Fytti grisen jeg er ikke imponert. 

MEN jeg har fått rumpa opp av sofaen, og jeg kommer sikkert til å få en grusom natt og dag i morgen, men det er verd det 🙂

 

 

 

 

 Bilde er lånt fra internett

 

 

19 kommentarer

19 thoughts on “Veien mot halvmaraton

  1. Laila: Ler ja du Laila, du Laila;-) Det går fra Bryggen og rundt omkring sandviken, fjellveien, Haraldsplass, Danmarkdplass, Nygårdsparkenm Nordnes og til >Bryggen igjen. Km igjen bli med!

  2. Bra det virker som den medesinen virker bra for deg ..og spennende med løping og halvmaraton..tøft gjort :))
    Godt nyttår og klem fra meg <3

  3. annebe: Takk, det har vært en lang prosess å komme der jeg er, og har fortsatt en del igjen. Men hva morgendagen bringer vet ingen 🙂 Er ikke tøff, men gjør det likevel ;-D Riktig godt nytt år til deg også.

  4. Du store min, eg er imponert, men eg lo litt av krypinga di i oppoverbakkar. Trenar du ofte nok, vil du merke framgang. I mi tid sprang eg både Grethe Waitz (i mange år) og eit par gonger Fanamila, den korte. No berre går eg, i går ca 2,5 t og i dag det samme. Til vanleg går eg ikkje så langt og lenge, dette er unnataket.

  5. Oldemorbloggen: He he var meningen å ha litt humor i dette, for jeg synes faktisk det er komisk. Du er nå sprek ikke mange på din alder som klarer det du gjør, jeg vil ligne på deg når jeg kommer opp i din alder. Jeg er mektig imponert over deg

  6. cuskima: He he nå ja, men neier å bukker pent 😉
    Får bare forsøke å gjøre det beste jeg kan, og vet du det er litt deilig når kroppen faktisk er med meg.

  7. Mariann Sæther Tokle: Men jeg har søkt om å få det, og har ikke tenkt å gi meg uten kamt. For det burde da være grenser for en dumhet at andre skal vite hva jeg synes funker best.
    Jeg har da gått mye i mitt liv og det blir nok en del gåing, og ikke bare løping for det kan jeg nok ikke. Men du vet at hadde vi ikke hatt viljestyrke hadde vi neppe overlevd dette systemet med stoffskiftedritten.

  8. Mariann Sæther Tokle: Heldigvis for meg så tror jeg at vi kan klare det meste om man tror at universet og vår skapende jeg kan påvirkes, og det kan det. Det har skjedd enorme og mye større mirakel i mitt liv en jeg noen gang hadde kunne forestill meg.. Så nå venter jeg at universet snurrer og lager en helhetlig god løsning for meg og andre 🙂

  9. Du er kanontøff! Synes jeg ser deg, lett til beins til å begynne med og litt mer sliten på slutten. Men jeg beundrer deg, utrolig bra gjort! Jeg skal bli flinkere å gå litt ( har et kne som ikke har samarbeidet helt det siste året, så nå skal jeg kanskje ta meg en tur til legen med det….) for jeg trenger å bevege meg litt mer. Løpe kommer jeg nok aldri til å gjøre – da streiker i hvert fall knærne – men å gå med litt tempo er helt klart noe jeg må gjøre mer. Gleder meg til å følge utviklingen din 🙂

  10. margarites: Tusen takk. Det viktigste når man har vont noe sted er vel å gå i skog og mark, og unngå asfalt. Og jeg tror det er veldig lurt å begynne forsiktig og ofte, og øke på etter hvert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *