Når kroppen ikke lader (lavt stoffskifte)

Categories Mat og helse

Bilde er lånt fra nette

Når ikke noe annet hjelper, da får jeg eksperimentere selv!

Dette blogginnlegget har jeg gått noen runder på om jeg skal publisere eller ikke, men jeg kommer stadig på flere grunner til at jeg bør gjøre det. Denne gangen følger jeg «magefølelsen» og hopper i det med begge beina, så får det stå til.

En kortversjon av bakgrunnen til min handling:

 

Vi har ansvar for egen helse, og det er jeg helt og fullt enig i. Men utfordringen er når jeg selv ikke kan ta valg om for eksempel hvilke medisiner jeg har lyst til å prøve/bruke.

Om jeg kunne, hadde jeg nok unngått alt som heter medisin, siden det er et stort ubehag å svelge medisin/tabletter, og jeg unngår dette så lenge jeg bare kan. Dette er nok litt av grunnen til at jeg har gått alt for lenge og dermed blitt mer og mer elendig.

For rundt 16 år siden fikk jeg påvist for lavt stoffskifte og hadde ikke noe annet valg enn å begynne med medisin for dette. Den gangen drev jeg en bedrift som var den første i Norge som laget mat for mennesker med allergi, diabetes, cøliaki, økologisk mat osv. og hadde utsalg for dette. Jeg jobbet døgnet rundt, så jeg var ikke overrasket over at jeg var sliten, men det som skremte “livsskiten” av meg, for å si det stygt, var at jeg ikke husket fra det ene sekundet til det neste.

At jeg hadde mange andre symptomer på lavt stoffskifte, visste jeg ikke om, og ble heller aldri fortalt det. Men i ettertid skjønner jeg at det var tilfellet. Lykken var derfor enorm da jeg sakte, men sikkert ble mye bedre av å gå på medisin.

En ting jeg fort ble klar over i prosessen med å bli frisk, var at skulle jeg hjelpe kroppen min, måtte jeg spise jevnt og trutt, og kjente viktigheten av å ha et stabilt blodsukker. Om jeg var så dum at jeg ikke spiste når jeg kjente at jeg trengte mat, så besvimte jeg og ble liggende syk resten av den dagen. Dette har heldigvis blitt bedre, men nå er jeg også blitt utrolig flink til å spise jevnt, også å spise mat med lav GI (mat som ikke inneholder raske karbohydrater og får blodsukkeret til å stige), siden dette kjennes riktig for kroppen og helsen min.

En stund før alt dette, hadde jeg funnet ut at min eldste datter ikke tålte melkeprodukter, og det var derfor naturlig at hele familien da minket på inntaket av melkeprodukter også. Dette hadde også en positiv effekt på meg siden jeg ble bedre i magen (hadde stadig forstoppelse og vondt i muskler og ledd, noe som også er symptom på lavt stoffskifte, noe jeg ikke ante den gang).

Den gang da jeg drev bedriften min, ble jeg oppmerksom på mange sammenhenger mellom kosthold og sykdommer, og det ble til at hele familien la om kostholdet i retning av et melkefritt og hvetefritt kosthold. Hvetemelet ble bare byttet ut med speltmel (som inneholder gluten). Dette hadde likevel en positiv effekt på oss alle.

Men etter som årene har gått, har jeg gradvis, og nokså ubevisst gått over til et glutenfritt kosthold. Dette kjentes veldig positivt og godt ut for kropp og helse. Det eneste som var negativt med dette, var at omtrent alle glutenfrie produkter har en skyhøy GI, noe som ikke var, eller er, bra for meg siden jeg må ha stabilt blodsukker.

Derfor spiser jeg svært lite ferdigproduserte glutenfrie produkter, men lager det meste selv. Og dette er vel litt av grunnen til at jeg begynte å skrive matblogg.

Så tilbake til nåtiden J

Jeg, som ikke liker leger, har nå overgått meg selv i legebesøk.

Først fikk jeg store blødninger som ikke ga seg (store blødninger har jeg hatt hele mitt menstruerende liv, så det var jeg vant til, men det brukte å gi seg). Til slutt fikk jeg tabletter som stoppet blødningene,

og etter dette er legen blitt flittig besøkt siden jeg har vært sliten og elendig.

Symptomene/plagene jeg har plaget legen med de siste årene er;

·        TRETT/SLITEN. Enten har jeg ikke fått sove eller så har jeg kunnet sove døgnet rundt. Men uansett hvor mye jeg sov, så ble jeg ikke mer opplagt, det var akkurat som kroppen ikke hadde evnen til å lade.

·        Vonde/betente muskler og ledd

·        Stikning/støtlignende smerter spesielt i fingrene, men også helt generelt.

·        Dårlig konsentrasjon, hukommelsen har i perioder ikke fungert optimalt. Det var på en måte som om hele hjernen var innpakket i Gladpack. Jeg har ikke klart å konsentrere meg med lyder/mennesker rundt meg.

·        Jeg ble tregere og tregere i bevegelsene og fikk ikke noe unna.

·    Jeg har våknet med at jeg hiver etter pusten siden jeg var så tett i nese og hals.

·        Hevelse spesielt rundt øynene og halsen

·        Jeg har snorket så en kunne måle desibelen i mils omkrets ;-).  

·        Svettet svært lite.

·        Frøs døgnet rundt, spesielt på hendene og beina.

·        Flekkvis pigmenttap.

·        Heshet.

·         Nedstemt og hadde mistet helt livsgnisten og hadde følelsen av å bare eksistere, ikke å leve.

·        Uansett hva jeg spiste, hvor lite jeg spiste, eller hvor mye jeg beveget meg, så gikk jeg ikke ned et gram.

 

 

Det «morsomme» med dette er hva legen henger seg opp i.  Jo det er at jeg er nedstemt. MEN hvem i alle vide verdens dager hadde ikke vært nedstemt når man ikke har overskudd for fem øre, og alt man gjør må gjøres med rein viljestyrke?!

Dette sa jeg fra om i klartekst til han, og han tok derfor masse prøver av meg, og stadig nye prøver og legen mener at alt i alt så er jeg helt frisk. HURRA!

På dette stadiet hadde jeg begynt å bli så desperat at jeg begynte å lese om stoffskifte, noe jeg aldri har gjort før. Jeg tror nok jeg var et nokså morsomt syn da øynene ble større og større etterhvert som jeg leste om hvilke symptomer man kan ha ved lavt stoffskifte.

Det var jo som om de beskrev meg med alle mine symptomer som jeg hadde løpt til legen med. Etter enda flere prøver og enda mere venting på at en må ta enda flere prøver, kjente jeg at NÅ var NOK; NOK! For når jeg begynte å tenke meg litt om så har jeg faktisk 7 års skolegang innen ernæring, så da var det bare å lese seg litt opp igjen.

Jeg dro deretter på nærmeste helsekostbutikk og kjøpte en adskillig mengde vitaminer, mineraler og andre produkter som hjelper stoffskiftet. Og det er denne prosessen jeg gjerne vil dele med dere slik at dere også muligens kan ha nytte av dette, siden jeg allerede etter bare en uke har begynt å lade igjen. HALLELULJA!!!!!


38 kommentarer

38 thoughts on “Når kroppen ikke lader (lavt stoffskifte)

  1. For en glad historie det ble til slutt 🙂 Det må ha vært utrolig slitsomme år og i tillegg ha en lege som ikke forstår. Håper virkelig at fortsetter sånn som første uka med vitaminer og mineraler. Takk for at du deler din historie. Det er mange som kan ha nytte av å lese dette 🙂

  2. Åse Helen: Det håper inderlig jeg også, og det er derfor jeg deler. For jeg er ikke veldig glad i å bli for personlig på slike media. Og jeg håper inderlig ikke det oppfattes som syt og klag, for det er ikke det som er meningen. Men det er litt vanskelig å skrive om tema.

  3. Mange ting som minner om Me…har nok en del felles symptomer ….Synes det er fint du skriver et slikt innlegg jeg…når det er en del av livet er det jo greit å ha med litt om det av og til også…det er ikke å syte..
    Jeg har gått til erneringsfysolog og sjekka ut litt i forhold til kost og den slags..det er selvfølgelig med på å påvirke sykdommen …men for meg får jeg mest bedring av å ikke stresse , men gjøre hyggelige ting i mitt tempo 🙂 Veldig fint at det med kosthold hjelper deg til bedring….tror mange har mye å hente der 🙂
    Ha ei fin kommende uke 🙂

  4. Heisann….
    Har fulgt din blogg en stund,og prøv litt av oppskriftene dine 😉
    Jeg har også lavt stoffskifte,og kjenner meg godt igjen i din beskrivelse av tingenes tilstand.
    Jeg var også i mange år plaget med store blødninger,men siden jeg er allergisk for tilsetningsstoffer i tabletter,prøvde min lege å stoppe det med hormonspiral,noe som bare gjorde det verre.
    Til slutt fikk jeg tilbud om å fjerne livmorslimhinnen med laser i kikhullskirurgi,og jeg fikk en ny hverdag 🙂
    Det fjernet dog ikke alle de andre symptomene som du nevner,men…..jeg fikk en bekymring mindre.
    Jeg prøver å spise riktig…..sliter egentlig med å spise NOK,selv om vekten sier noe helt annet 🙁
    Men har ikke gitt opp,og håper jeg en dag kan bli nesten “meg selv” igjen 🙂
    Vi lærer stadig vekk noe nytt som både vi selv og andre kan få bruk for…..

  5. Hilde: Så kjekt, håper du har fått nytte av bloggen. Jeg kommer til å skrive om hvilke grep jeg har gjort og hvordan det har funket, men jeg kan ikke gape over for mye på en gang. Men det er HELT fantastisk å kjenne at jeg begynner å komme tilbake til livet. Kanskje kan mine erfaringer hjelpe deg og andre
    også, det ønsker jeg virkelig inderlig

  6. annebe: Du er virkelig en skjønn dame du Anne. Det er helt rett at symptomene er like og det er ikke så rat siden begge er autoimmune sykdommer, og er gjerne bare en fortsettelse eller en annen grein av det samme.Stress er nok en av de tingene som gjør at jeg har blitt så elendig også, uten tvil, det tåler jeg svært dårlig om det blir for mye. Alle vil vinne av å gjøre noe de virkelig synes er kjekt, det fyller energi til kroppen:-)

  7. Jeg har også lavt stoffskifte og har gått på medisin siden 1998. Nå går jeg på armour istedetfor levaxin og jeg går på Balderklinikken som følger opp alt av vitaminer. Nå tar jeg ekstra b vitamin, B12 injeksjoner og ekstra d-vitaminer, så sjekk opp hva du har lite av, det lønner seg. Gleder meg til å høre hva mer du har gjort. Visste ikke at det var høy Gi på spelt, så det var jeg glad du sa. Jeg har brukt litt spelt i brødene mine men nå skal jeg prøve uten, for jeg har ikke noe problem med magen 🙂

  8. Mariann Sæther Tokle: Da misforstod du det jeg har forsøkt å si litt. det er glutenfrie produkter som har høy GI. jeg har inntrykk av at svært mange har denne problematikken, derfor jeg tar det opp.

  9. Mariann Sæther Tokle: Nei dessverre er det ikke det, det må du bare fortsette med om du ikke vil forsøke å gå mer over til glutenfri kost det kan gjerne være lurt.

  10. Dette kan ingen lese som klaging. Det var veldig interessant å lese. Slik opplysning er godt å få med seg, kan hende ein får bruk for slike fakta ein eller annan gong. Syns det var rart av legen å påstå at du var heilt frisk, noko du tydeleg ikkje var.

  11. Oldemorbloggen:takk snille deg 🙂 Det kan du skrive opp at jeg ikke var, og er helt enda. Men det går rett vei og jeg er evig takknemlig for det.

  12. Jeg synes det er flott at du deler historien din, for mange kommer borti dette temaet. Og det er alltid kjekt å kunne forstå litt av hva andre sliter med, men vet aldri når man selv kan få bruk for kunnskapen.
    Og det med gluten er jammen meg mange steder har jeg skjønt, ikke bare i typiske bakervarer.
    Tusen takk for koselig kveld på fredag, og for skyssen hjem 🙂 Gleder meg til det blir nytt bloggtreff 🙂

  13. Grete: Så så koselig sagt av deg Grethe, det setter jeg stor pris på. Ja kvelden var veldig trivelig og nydelig mat, og siden du skulle nå samme veien så var det nå bare koselig med selskap. neste gang er jeg så sprek at jeg løper bort å tar deg på ryggen he he. Gleder meg STORT å treffe dere kjekke jenter igjen. Klem

  14. Det er akkurat som om du beskriver meg. Nå ble jeg veldig spent på hvilke mineraler og vitaminer du tar.
    De har jeg nemlig veldig lyst til å prøve. Kan du legge ut en liste?

  15. Lillian Lilleløkken: Ja klart jeg skal det. Jeg regner med å få det ferdig skrevet til i morgen, må ta litt av gangen blir litt sliten av å konsentrere meg så lenge og ønsker det skal bli slik mest mulig forståelig 🙂 Tusen takk for du kom innom og la igjen noen ord, det setter jeg veldig pris på.

  16. Flott innlegg! Det er nok mange av oss som kunne signert det. Veldig viktig at informasjon som dette kommer ut. Gleder meg til neste blogginnlegg 🙂

  17. Eg er jo litt av samme oppfatning som deg .at eg ikkje liker leger og vil helst ordne selv. Så da eg for 15 år siden innså at det desverre kanskje ikkje gikk an,og strittet i mot lengre enn lengst og prøvde alt annet først…..så fant eg ut at man må ta det beste fra begge verdener……skolemedisin og alerternativer…om de er kosttilskudd, diett, trening, akupunktur eller hva det enn måtte være. Mat har alt å si,,,,,,men eg føler meg ikkje alltid friskere med *sunnere* alternativer så eg holder meg litt til steinaldermat…..dog med noen innslag av 2000 tallet selvsagt.
    Eg kunne svart JA på nesten alle punktene om lavt stoffskifte….rent bortsett fra at eg da ikkje har det-eg er nemlig testet i hue og ræva i 2014 for ALT inkl div kreftformer. Så egentlig er eg frisk som en fisk…….rent bortsett fra helveteild og elendig immunforsvar:D
    good to know.
    Gleder meg til å se om du finner ut mer og følger deg videre på veien 🙂
    ha en super dag!

  18. cuskima: Det er dessverre alt for mange som har det slik, og jeg kjenner at det smerter meg langt inn i sjelen. Håper inderlig at dette jeg nå gjør kan hjelpe mange andre. Klem til deg

  19. Eg tror at alle kjemikaliene rent generelt er et stor problem….vi blir kanskje litt allergiske?
    Eg prøve å opplyse når eg lærer om farlige ting i maten..og finne ut ting vi bør styre unna.
    Tror også desverre at om man er mer sensitiv så reagerer man generelt mer på det meste….
    klememting <3

  20. Som mange andre også sier, det du forteller høres ut som meg. Er jo helt utrolig at leger ikke oppdaterer seg på forskning om lavt stoffskifte. “Innenfor normalen” når det ligger helt inntil grensen bør vel gi et signal om at det kan være der problemet er. Jeg har først nå for noen uker siden fått Levaxin, men tror jeg kan ha hatt lavt stoffskifte i mange, mange år. Takk for at du deler erfaringer.

  21. Så bra innlegg! Takk for tips. Jeg har ikke så mange symptomer foreløbig, så håper å luske meg forbi og leve bra med litt medisin. Skal inn og testes for cøliaki snart, så da får vi s eeom det blir glutenfritt elelr ikke…håper på ikke….LITT for glad i surdeig, brød, bakst og å jobbe MASSE gluten inn i deigene!! 😀

  22. Min matgale verden: Det er forskjellig for de fleste, og så varierer det på perioder. Alle som har lavt stoffskifte bør holde seg unna gluten siden cøliaki er”søskenbarn” til alle autoimmune sykdommer. Og det går ant å lage surdeig av glutenfritt, det er knallgodt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *