Er kvinnehelsen egentlig viktig?

Categories Blogg, Mat og helse

 

Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre osv. er teksten på en av sangene til Erik Bye. Dette gjelder nok alle mennesker uansett kjønn.

Men får kvinne og menn samme hjelp og behandling når det gjelder sykdom? Det er vel ikke tvil om at de er enorm forskjell på kvinner og menn der. Forsking på sykdommer som rammes mest kvinner er ikke prioritert i det hele tatt. Diabetes er mest menn som har, de får velge i masse forskjellig medisiner som de får på blå resept. Stoffskifte er det flest kvinner som får, og der er det en medisin som man får på blå resept, ellers må man betale annen medisin selv.  Hjerteinfarkt er omtrent kun rettet mot menns symptomer og medisinering, heldigvis er akkurat dette blitt en smule bedre.

De har vært veldig mye i media og kvinner med endometriose, det har vært en modig ung dame som begynte å snakke høyt om dette, så endelig får mange hjelp fra et smertehelvete. Veldig mange har fått beskjed om at de må ta seg sammen, og de blir stemplet som deprimert. Det er helt fantastisk at medisin mot depresjon får man kastet over seg uten en eneste prøve, de er på blå resept, men sykdommer som fører til depresjon som b 12 mangel, vitamin d mangel, stoffskiftet osv. NEI det er ingen grunn til å få på blå resept selv om man kan dø av den.

Jeg kjenner at dette er langt ut i fra min kon forsone å skrive om, men jeg føler jeg bør gjøre det for eventuelt å kunne ha en åpenhet om det. Dette gjelder neppe kun meg dessverre.

Jeg må understreke at dette er en LITEN bit av en helhet i min helse.

Fra jeg var veldig liten har jeg vært enormt blodfattig, jeg spiste så mye jern at når jeg dusjet rant det rustvann av meg 😂.

Da jeg fikk mensen som 11 åring ble jo ikke dette bedre. Jeg hadde enorme blødninger og smerter dette syntes jeg var veldig flaut og skammelig, og man skulle ikke snakke om noe som hadde med dette å gjøre. Min mor sa at det nok kom seg når jeg fikk barn. For å si det slik så kom de seg ikke, det ble bare verre. Jeg hadde konstant blodlager på 1-3, de skal ikke være under 13, og blodprosenten lå på rundt 50 (jeg husker ikke hva dette er i dagens målinger, jeg tror det er rundt 7 eller noe slikt), men uansett de er farlig lavt. De ble aldri sett på b 12 mangel for jeg lå helt i nedre referansenivå, altså innenfor. Jeg brukte de største tampongene man kunne få, og to nattbind, var oppe hver halvtime hver natt for å skifte, enda så sengen ut som en slaktebenk. Om dagen på jobb hadde jeg med meg en diger bagg med klær og sko for å bytte, når de rant i skoene. Da jeg ba de forskjellige legene om hjelp var alltid svaret at dette var normalt, det var bare å leve med det, jeg kunne få behandling for depresjon! Ja det ville jo hjulpet meg 😱. Jeg hadde to aborter etter hverandre og ingen undersøkelse rundt det, det de trøstet meg med var at man kan ikke lage omelett uten å knuse egg. Veldig sympatisk lege.

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte for omtrent 30 år siden, da var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å stå oppreist, jeg husket ikke hva som hadde skjedd for et sekund siden, jeg hadde lammelser. Men fortsatt var det helt normalt at jeg hadde så lave verdier med jern, og hadde enorme blødninger og enorme smerter. Hadde det nå bare vært mensen, men jeg var jo så inni h…. premenstruell også. Da jeg kom i overgangsalderen fikk jeg enorme blødninger som ikke ga seg. Jeg fikk ikke kommet til behandling før etter nesten tre måneder.  For de er jo HELT NORMALT!!!!!!!. Nå er jeg heldigvis kvitt dritten, og jeg savner den ikke.

Men så var jeg på mammografi, der fant de en kul. De tok biopsi og ville operere den ut, noe jeg ikke ville for jeg var overbevist om at jeg var frisk. Men de tvinge meg til å gjøre dette, og de tok bort halve bryste. Da jeg ble utskrevet sa de klart og tydelig at om jeg ble dårlig måtte jeg komme rett ned igjen. Og dårlig ble jeg, men de hadde ikke skrevet i journalen at jeg hadde åpen plass så jeg måtte om legevakten før jeg ble innlagt. Jeg fikk medisin og ble sent hjem igjen. Etter mye om og menn fikk jeg et brev i posten om at jeg var frisk og ingen oppføling.  Her hadde jeg og min familie gått i uvissheten i rundt et halvt år, og ingen oppføling, samtale eller noe som helst. De er så skammelig at jeg ikke har ord. Etter en måneds tid begynte jeg å få blødninger, dette er ikke normalt selv legen min mente det. Så jeg ble sent til gynekologen igjen, han sa rett ut at jeg hadde nok kreft i livmoren, så dette måtte jeg bare innstille meg på. Herregud, den gangen klarte jeg ikke å holde nervene i ro. Men etter tre måneder fikk jeg beskjed om at jeg var frisk, og ingen oppføling. HURRA.

Skal vi finne oss i slikt?

Nå vet jeg at det går ant å få hjelp for premenstruelle plager, jernmangel og det meste andre. Min svigerdatter sa det så greit, du var født for tidlig he he og det var jeg også.

Lenge leve galskapen og fremgangen.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

😊Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner HER. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

#lavtstoffskifte #jernmangel #annemi #Kvinnesykdom #kvinnesykdommer #uviktigkvinnehelse #B12mangel #konsekvenseravdårligbehandling #morsmiddag

12 kommentarer

12 thoughts on “Er kvinnehelsen egentlig viktig?

  1. Viktig og godt skrevet innlegg. Takk for at du deler av dine egne erfaringer også. Lett å skrive ut “lykke” pille men hva med å finne de egentlige årsakene og hva med alle bivirkningene av “lykke” pillene?? Ser frem til flere innlegg av denne typen fra deg.

  2. Tusen takk for at du delte. Vi opplever ulike måter å bli behandlet av helsevesenet. De er også mennesker som gjør feil.
    Så lenge, hadde jeg vært fornøyd med behandlingene jeg har fått selv ingen kunne gi meg medisin for fibromyalgi.

  3. Tusen takk for at du deler. Dine erfaringer er verdifulle. Må si jeg synes du har blitt dårlig behandlet i helsevesenet, altså ikke trodd og egentlig ignorert for dine plager. Vi er nok mange som opplever dette. Vi tror vi lever i et moderne og opplyst samfunn, men i virkeligheten er det svært mye legevitenskapen ikke vet og skjønner!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *