Hver sin tidsalder sin sjarm! Men jeg tror neppe det har vært en så enorm utvikling fra 70 tallet til nå, i noen generasjoner. Det fleste begynte å få tv, men kun sort hvitt, og man måtte reise seg for både å slå av og på tv, og det samme gjald lyden. Mye rart gjorde vi, og mye rart var det da som nå. Et skikkelig nostalgisk skråblikk fra Oven denne helgen. Les og nyt, riktig god helg!
Å vokse opp på 70-tallet, var ikke alltid like lett.
Bussen kom heller sjelden og husene lå spredt.
Telefon var det bare noen få som hadde, den gangen da
og måtte ty til telefonsentralen, om de en samtale ville ha.
Av dette ble det på bygden mye sladder, kan du tro,
når sentralbord damen tilfeldigvis, lyttet til en samtale eller to.
Hvem hadde vært på danselokalet denne helgen?
Og hvem hadde klart å drikke seg helt på felgen?
Så kom telefonkiosken, som en kjærkommen venn.
Men, det kostet hele to kroner i starten, for å bruke den.
På telefonsentralen gikk dette også ut over dem.
For i kiosken kunne en ringe for en krone, etter klokken fem.
Lønnen vi hadde som barn, kom fra flaske samling.
Vi tjente godt på danser, for her var det minst gambling.
Ja, for her lå tomflaskene og fløt over alt
og sørget for at vi som guttunger, fikk godt betalt.
Til barne TV serverte de Pompel og Pilt, i svart og hvit,
noe som gav oss traumer, vi sent eller aldri ble kvitt.
Gorgon vaktmester var også med, en stund,
men gjorde ikke traumet noe mindre, av den grunn.
Som mote var platå sko den gang, hypermoderne
og slengen i buksen, skulle dekke både hælen og tærne.
Når begge disse tingene var trygt på stell,
da hadde en alt en kunne ønske, av både lykke og hell.
En annen mote, var langt hår og skjegg
med kinnskjegg så kraftig, som en låvevegg.
Ja, noen var med dette så igjengrodd i fjeset,
at en såg verken øyner, munn eller nese.
For å skille mellom hva som var fremme og bak,
så var dette i teorien ikke noen kjempesak.
Da var det bare å følge med når de var ute og rekte,
å se i hvilken retning skoene deres pekte.
Så var det å vokse opp på 70-tallet, noe mindre lett?
Selv om bussen kom sjelden og husene lå spredt?
Telefonen var for noen og buksen gikk fra hæl til tå.
Men, har vi det egentlig så mye bedre i livene våre nå?
Dikt og bilde av Ove Dyrstad
Del gjerne innlegge
Del gjerne innlegget med familie og venner 
Et fint reflekterende dikt.
Godt å minnes selv om jeg hadde ikke opplevd å være med på mote de tiden:)
Takk for det. Ja, motèr kommer og går og det virker som om at slengen i buksene er på vei tilbake. Det samme gjelder for skjegget, bare ikke så ekstremt
💕
Det var tider! Masse flotte minner dukket opp nå med dette flotte diktet ditt Ove 🎉 Riktig god helg!
💕
Takk! det samme til deg også
Helt herlig – det var tider det! Og – tror det var bedre da, jeg! Enklere lissom!
💕