Nydelig ukjent perle på Fjellbirkeland.

Categories Blogg, Ut på tur

I går var det plutselig nydelig fint og kaldt vær igjen etter det har blåst opp til 70 km i vindkastene i følge nyhetene.  Og flyet som kom fra Grand Canaria hadde forsøkt å lande tre ganger på Flesland, men de måtte gi opp å dra til Oslo. Det har vært store ødeleggelser, over hele sør Norge . Jeg bor heldigvis slik til at dette uværet bare fikk huset til å riste litt, og det er jo ikke noe uvanlig. Jeg hadde tenkt å gå en tur rundt Myrdalsvannet, men der var det stappa med folk og biler, så jeg kjørte videre oppover.  Myrdalsvannet er et nydelig turområde som er lett tilgengelig. Man kan kjøre inn til Elvaneset fra Osvegen eller fra Midtun mot Ulsmåg, der tar man av i rundkjøringen til Myrdalsvannet. Det hender jeg går ned hjemmefra, det er enkelt å gå fra Kirkebirkeland.

Men denne gangen kjørte jeg litt lenger oppover, helt til det begynte å flate ut igjen. Inn til høyre er den en parkeringsplass.

 

 

Her gikk jeg ut i hovedveien og tok bilde inn på parkeringen. Det er lett å overse denne parkeringen, for den er litt usselig når man kommer ned i fra .

 

Her er det enkelt å gå, det er fin grusvei hele veien, det er ikke vanskelig å gå med vogn eller rullestol, men det er en del oppoverbakker til å begynne med.

 

Dette føles som rein poesi for min del, sol, stillhet og guds frie natur uten at man går i kø.

 

 

Rett før det begynner å flate ut, møter man en ny vei til høyre. Jeg tror ganske sikkert at det er veien jeg har gått når jeg har gått i fra Vallaheiane, men det får jeg finne ut av en gang. Men her skal man holde til venstre.

 

Man ser ned på Fjellbirkeland/Totland

De ser gjerne under solt ut, men dette er faktisk et av de områdene jeg har gått på som solen kommer mest til av alle steder. De er blitt hogd en god del trær, så solen kommer godt til.

Som alle andre steder kan man ta en tur på stien eller stiene.

 

Da kommer man til et nytt kryss, men de møtes igjen rett bak

 

 

 

Her kan man sette seg ned å filosofere over livet

 

En benk fra 950 årsjubileet til Bergen

 

Jeg vandret med freidig mot, og kom til denne fine ruinen. Her har jeg vært noen ganger, første gang var jeg på stolpejakt her. Men saken er at om du ser denne, da har du som jeg gått for langt. Vi har rett og slett oversett stien som gikk ned til venstre rett etter benkene.

Men jeg tar med litt flere bilder selv om jeg fortsatt har gått for langt. For denne hytten langt ute i skogen måtte jeg ha med. Da kan man si i granskauen, men rette.

Her er man omgitt av trær. Da jeg hadde gått så langt at jeg så vannet, innså jeg at jeg måtte snu.

 

Her er veien jeg skulle ha gått ned. Men med sol i Bergen så gjør det absolutt ikke noe som helst, det er bare fantastisk å være ute.

Her er veien jeg skulle gått ned, men overså.

 

 

 

Gikk man opp til å begynne med, så går man like mye ned på andre siden. Vakkert ikke sant!

 

 

 

 

Da har jeg nesten kommet ned igjen. Dette er ingen lang tur, men en nydelig tur flere burde få vite om. Så mange folk som elsker å gå på tur, behøver ikke gå i kø, for det finnes uendelig mange nydelige steder.

Da var turen over, og jeg er glad og lykkelig. Tusen takk på turen, så håper jeg vi ses igjen på neste tur.

Del gjerne innlegget med familie og venner 

😊Link til å følge denne bloggen på Blogvin finner du HER,  Link til å følge meg på facebook finner. Link til å følge meg på Instagram  er randistole HER

Vestlandet #Bergen #Morsmiddag #middagstips #turtips  #skogen  #ut #Turområde #fjellbirkeland #totland #nydelig #tur #familievennlig #bernevennlig #grusvei #rullestolvennlig #fottur

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *