Veien mot halvmaraton

"OMG", jeg har har fullført halvmaraton!

Av og til burde man gjerne koble hjernen til før man snakket, som da jeg sa ja til å bli med på halvmaraton. For hvem i .huleste heite er  det som aldri i sitt liv har løpt før og ikke en gang liker å løpe, som begynner med et halvmaraton? Jo det er meg det!!!! Det var min spreke og flotte venninne Hanne Lise som på finurlig vis klarte denne bragden å lokke meg med på dette løpet. Det virket som en god motivasjon til å komme i bedre form, og det målet har jeg for så vit også nådd. Det har i grunnen meningen å skrive litt om hvordan progresjonen har vært underveis fra jeg begynte å trene rundt juletider. Men jeg har virkelig  vært i tvil så mange ganger om jeg kom til å ha mulighet for å kunne klare det. Dette siden helsen i grunnen ikke er på topp, og har hatt dager der jeg ikke har kommet meg opp fra sofaen, og ikke orket noe som helst, og da ser det ikke så lyst ut for å klare et halvmaraton.

To glade og stolte vinnere over seg selv. 

Min fantastiske venninne Hanne Lise og meg.

Tøff i tryne når det er 4 måneder til ja.

 Hanne Lise og jeg ble tidlig enig om at vi skulle gå ruten så mange ganger vi kunne før selve løpet, og det gjorde vi, sant at jeg gikk en gang med min fantastisk spreke venninne Laila (hun er snart pensjonist, men er sprekere en de fleste). Den første gangen Hanne Lise og jeg gikk turen var det striregn, kalt og mørkt så det virket helt uoverkommelig hele løpet, men bestemt som vi var ga vi oss ikke med det. 

Hanne Lise har gått jevnlig opp Stolzen i over et et år, og hun har trent både det ene og det andre. Jeg derimot har vært så syk at jeg i grunnen nesten ikke har gjort noe som helst. Men jeg har nå kommet meg sakte men sikkert, men med mange tilbakeslag, noe som nok er normalt når man har vært helt i "kjelleren" en stund. Heldigvis er ønske og viljen til å bli frisk, eller jallefall mye bedre stor, og dette er nok min styrke. Så jeg har gått på tur, løping har jeg ikke klart, før nå for noen uker siden, og selv da har det vært dager dette har vært umulig for kroppen har streiket. I tillegg til å være fysisk aktiv har jeg også jobbet mye mentalt med en teknikk jeg har lært på kurs hos Uniqe Minde ESP (Nysgjerrig hva det er, så kan du klikke HER)

Whvat in earth have i done??

 

Og skal jeg være helt ærlig hadde jeg angst til langt over ørene for å gjennomføre dette løpet, og den siste uken var ikke helt god for å si det mildt. 

I går da endelig dagen var der må jeg bare innrømme at jeg tilbrakte en god stund på toalettet før jeg kom meg til byen, og beina skalv og beina var gele.

 Rett før start! Bilde er tatt av Ragnhild Nesse.

Det magiske tallet


Da løpe endelig begynt var de to bein som gikk som de var laget av gele, og hode av bomull. Og etter som de fleste hadde løpt forbi meg, senket skuldrene seg litt, og beina begynte å få substans igjen, og at på til hode begynte å fungere. Og som ikke det var nok, så begynte jeg å spøke med vaktene. Etter noen kilometer spurte jeg om jeg var fremme snart, og vaktene jo og sa at jada det var ikke langt igjen...... Og da jeg hadde kommet litt over en mil var neste spørsmål om jeg ledet. He he, de fleste tok spøken, og sa ja selvfølgelig gjorde jeg det. 

En annen morsom historie under løpet var en ungt skjønt par som kom bak meg, de syntes nok at jeg var haugammel og lite sprek (noe de gjerne er inne på et snev av sannhet). Så de mente at meg burde de nå kunne løpe forbi og vinne over :-). Vi holdt følle store deler av turen, men jeg tror jammen meg at jeg slo de. 

Jeg kom i mål sammen med masse barn som løp fra Nordnesparken og inn på bryggen, og det er vel ikke noe sted jeg passer bedre en blant barn :-). 

Nesten i mål. fotografen er  Siv Teigland

Lykkelig og full av adrenalin ble jeg møtt av en fantastisk liten heiagjeng som var Siv, Miriam, Laila,  jarle og Dag, som hadde tatt seg bryet med å komme til byen for å heie på meg. 

Fotograf er min datter Miriam :-) <3
 
Fullført. Fotografen er Laila Birkeland

På kvelden hadde Hanne Lise stelt i stand en gullfest der vi hadde champagne og jordbær. Kvelden ble nokså kort for meg, for luften gikk liksom bare ut av meg ;-)



Tusen takk Hanne Lise for at du har dradd meg med på denne reisen, og for din urokkelige optimisme, og din store tålmodighet, jeg er virkelig takknemlig!

 

Jeg er også veldig takknemlig for alle mine venner som har trodde på meg og oppmuntret meg på meg hele tiden, det har vært til enorm hjelp.

I dag er kroppen sliten, men det får den lov til i dag :-)

Medalje og kloke ord. 
Resultatlisten jeg kom akkurat så fort inn at jeg fikk tiden med, og målet mitt var tre timer og det klarte jeg :-)





 

Veien mot halvmaraton

Ja, ja, ja, da har jeg jammen løpt litt i dag, hvem skulle vel tro det.......... Jeg løpte ikke langt, ikke fort og stilen var som Edina i serien om Pettsy og Edina (som nå blir til film he he), MEN jeg gjorde det! Løypen var på rundt 8 km.og er nokså mye opp og nedoverbakker, jeg "løp" ned og krøp opp ;-) Jeg brukte 1 time og 14 minutter, gjerne ikke direkte imponerende, men hadde dere vist hvor dårlig jeg har vært så er dette utrolig bra. Helt ærlig har jeg ikke løpt så langt noen gang i mitt liv før. Jeg har lavt stoffskifte og slitt helt utrolig i hele mitt liv med det, men jeg tok grep og dro til Balderklinikken i Oslo og fikk en annen type stoffskiftemedisin. Siden legen jeg hadde den gang mente jeg var frisk, selv om jeg ikke ladet. (vil du se artikkelen finner du den HER)

Medisinen heter Armour og den må jeg foreløbig betale selv og den er svindyr, siden HELFO mener at alle i hele Norge som har problemer med stoffskifte skal bruke samme stoffskiftemedisinen. Har dere hørt slik galskap???? Hvilke andre sykdommer har kun en type tabletter å velge mellom????. Jeg bruker allergimedisin, der er det mange typer medisin å velge mellom. Jeg var allergisk (ironisk nok) mot den allergimedisinen som liksom er lik Zyrtek. Fytti grisen jeg er ikke imponert. 

MEN jeg har fått rumpa opp av sofaen, og jeg kommer sikkert til å få en grusom natt og dag i morgen, men det er verd det :-)

 

 

 

 

 Bilde er lånt fra internett

 

 

, Bergen

Gjør hverdagsmaten til en opplevelse, med helt enkle grep.Hvordan lage suksessmiddagen til hverdag og fest uten all verdens kokkekunnskaper. Det er ikke så vanskelig som du tror! Jeg er utdannet kokk og har Bachelor i folkehelsearbeid Kontakt meg gjerne på randistole62@gmail.com. Følg meg på instagram: randistole og Facebook side: Mors matblogg

Matprat

Matbloggtoppen

hits