Andersens ovnsstekte makaroniform

Jeg har en egen evne å snakke om mat med folk, det kan muligens ha noe å gjøre med min utrolige nysgjerrighet  og gleden over mat å gjøre. Og jeg snakket også om mat med Atle, han mente han ikke var særlig flink med mat, men det vet jeg er feil, for denne ideen fikk jeg av han i går. Han hadde ikke noe mål, så derfor har jeg laget denne med en stor porsjon kunstnerisk frihet.

I denne retten må man virkelig føle seg fri til å tømme kjøleskapet for grønnsaker som holder på å bli slappe(ødelagt), eller frosne grønnsaker, du velger selv.  Eller det er noen av  grønnsakene du ikke liker det bare å bytte ut

Til 2-3 personer brukte jeg:

2 dl ukokt makaroni eller annen pasta (jeg brukte glutenfri makaroni, den måtte jeg leite rundt for å få tak i)

250 g karbonade eller kjøttdeig (bruk gjerne mer om du synes det ser litt pinglete ut, men for meg holder det)

1/2 løk

1 kinahvitløk

1/2 chili eller chilipulver Kan sløyfes eller bruke mer/mindre

1/2 brokkoli som ba om å bli brukt opp

1 bit rød paprika

1 bit grønn paprika

1 liten gulrot

 1 bit squash

1 boks knuste tomater

1 buljongterning eller fond

Ca. 1/2 ts salt

Pepper

Raspet ost etter ønske (jeg brukte parmesan siden den tåler jeg bedre en vanlig ost, og gir en rik smak. Men bruk den osten du har og liker, og bruk gjerne rikelig med ost om du tåler melkeprodukter)

Sett makaronien på kok etter pakkens anvisning.

Rens og del alle grønnsakene

Ha smør eller olje på pannen og alle grønnsakene , men vent med brokkolien og squashen, de blir fort ihelkokt, og la alt få surre et par minutter før man har på kjøttdeigen og steiker den brun. ha så på bokse med tomater.

Når makaronien er ferdig kokt siler man av vannet i en sikt(har du ikke sikt kan man bruke et lokk, og ha et lite glip på lokket slik at vannet kan renne ut).

 Ha makaronien i, og smak til med salt og pepper.

Ha alt i en ildfast form (en form som tåler høy temperatur i ovnen), og strø raspet ost over. Steik på 200 grader i 15-20 minutter til osten er gylden.

 Tusen takk for ideen Atle, det smakte godt 🙂